1. januar satte jeg på tv-en fem minutter for tidlig da jeg skulle se 23-nyhetene. Eia & co i Åpen Post hadde en sal full av gjester og avsluttet et program ved å vise to amatørvideoer.

Den første viste en fangstmann som slepte en selunge etter seg, mens moren fortvilt fulgte etter sin døde unge. Dette syntes publikum var utrolig morsomt. Programlederens kjappe replikker bidro til å få stemningen i taket.

Så fulgte en video fra landeveien hvor en stor elgkalv ble påkjørt og kastet høyt opp i luften. Etter å ha falt ned igjen, lå dyret og vred seg i smerte.

Igjen noen kjappe, antakelig «morsomme» replikker fra en flåsete programlederkjeft, og stormende jubel fra et ukritisk publikum.

Når man ler og fryder seg over dyrs lidelser, er veien kanskje ikke så lang før man ler og fryder seg over menneskers lidelser.

OLE DANBOLT