Jeg leser i Bergens Tidende 29.10. at en ammende mor på 19 år, ikke fikk amme sitt barn i arresten. Politiet sier de gjorde hva de kunne. Leder for barnevernsvakten sier: «Jeg er trygg på at saken er blitt behandlet på beste måte av dem som var på vakt.» Jeg tror ikke noen skal føle seg trygge overfor slike uttalelser. Vi kan jo alle se at der er begått et unødvendig overgrep, og at dette er å beklage. At barnevernsvakten kan være trygg på at saken er behandlet på beste måte, indikerer total inkompetanse på det arbeidet han er satt til å gjøre. Dette var i alle fall ikke bra for mor og barn, og man kunne åpenbart gjort dette bedre, å si noe annet er blank løgn.

Moren er 19 år, knapt voksen, hun er arrestert i en narkosak, verken mer eller mindre. At noen fremdeles mener at enhver befatning med narkotika i seg selv er så alvorlig at man må se bort fra elementære menneskerettigheter, er også beklagelig. Etterforskningen av saken er dessuten i en innledningsfase, og man er jo fremdeles uskyldig til det motsatte er bevist.

Det som kanskje gjør meg mest uvel, er tanken på at i morgen er denne saken glemt, at overgrepene får fortsette uten protester.

Vi liker å kalle oss et opplyst land, vi har høye tanker om oss selv og vår rettsstat, men på enkelte områder er vi for et utviklingsland å regne. Må det være nødvendig å måtte gå til rettssak mot staten for å få den til å følge Barnevernskonvensjonen? Uansett, nå må folk på banen, vi kan ikke tolerere den menneskeforakt som ligger bak den behandling mor og barn fikk i dette konkrete tilfellet.

BJØRN DAHL,EIKELANDSOSEN