Hovedrolleinnehaveren Joner definerer ordet: «Det er en sinnsstemning, når du er tafatt og utenfor.» Jeg ventet på neste spørsmål fra journalisten, for et neste spørsmål måtte jo komme. Men det uteble, spørsmålet om en gruppe mennesker som ikke er i stand til å forsvare seg. «Mongo, er de tafatte da?» Kjenner du noen? Er vi ikke alle tafatte en gang iblant? Hvorfor hekte den egenskapen på en bestemt gruppe mennesker? Når jeg ser på Brita, ville jeg aldri tenkt: «Du er tafatt». Jeg har ventet på reaksjoner, men det ser ikke ut til at journalister skjønner hva som er blitt sagt, eller så er de enige i en slik inndeling av mennesker som slett ikke er tafatte. Aksepterer vi virkelig denne inndelingen av slike negative egenskaper, og henger den på grupper av mennesker som er født slik? Er du mongo, eller? Kanskje bedre: Er du helt ryggmargsbrokk? Eller: Er du helt cerebral parese, multihandikappet? Eller: Er du helt nigger, guling, svarting ¿? Med Holmlia-drapet i minnet er det skremmende hvor mye hverdagsrasisme det er, forkledd som spøk. Til og med utenriksminister Thorbjørn Jagland drister seg til å spøke med en annen statsleder, en svart statsleder. Og alle reagerer. Hvorfor reagerer de ikke når mitt barn blir angrepet, spøkt med, et barn som ikke kan ta igjen, forsvare seg selv? Det er rett og slett dårlig gjort, bedritent.

Senest ute var «Radio Yalla» i Lørdagsrevyen. De harselerte over Jagland ved å si «Er du mongo, bongo?» De som selv er innvandrere sparker nedover, er morsom på de aller svakestes bekostning. Humor er så viktig, sies det, alt kan spøkes med i vår postmoderne tid. Forstår du ikke en spøk, eller? Nei! Ikke når den skal ramme mennesker som ikke forstår den slags spøker.

Jeg tenker med gru på hvordan livet til min datter skal bli i det store, inkluderende norske samfunnet når sånt skitt blir akseptert uten noen reaksjon.

Marit Kleppe,Førde