Foreningen for hjertesyke barn (FFHB) er en forening som har jobbet i mange år for å forbedre og lette hverdagen for familier med hjertesyke barn. Et av tiltakene har vært å ansette og lønne fire kontaktsykepleiere, deriblant en på barneklinikken på Haukeland sykehus. Momsreformen har nå satt en stopper for dette, og grunnen til det er et inntektstap på 1,9 millioner kroner. Dermed har ikke FFHB lenger råd til å dekke disse lønningene, og har sett seg nødt til å si dem opp.

Denne sykepleieren har en veldig viktig og sentral rolle for mange barn og voksne i deres møte med sykehuset både poliklinisk og som «inne-liggende» pasient. Forskjellen på henne og en «vanlig» sykepleier er blant annet at hun er mer tilgjengelig fordi hun er fritatt fra annet «postarbeid», har muligheten til å være med på undersøkelser, følge opp etterpå med svar på spørsmål, praktisk informasjon og ikke minst som en psykisk støtte.

I tillegg er hun tilgjengelig på telefon hver dag på dagtid, noe som kan lette kontakten mellom foreldre og sykehuset betraktelig. Hun videreformidler kontakt med lege dersom det er nødvendig, og er også en ressursperson for kommunehelsetjenesten. Det kan være helsesøster som trenger litt informasjon om et spesielt barn osv.

Her til lands har vi pr. dags dato to hjertesentre, Haukeland sykehus og Rikshospitalet. På Rikshospitalet er det ansatt to kontaktsykepleiere, som begge lønnes og har sykehuset som arbeidsgiver. På Vestlandsrevyen uttalte en lege ved Barneklinikken at «de» ikke kunne prioritere hjertesyke barn fremfor noen andre barn, og det er i og for seg et forståelig og greit argument, men ikke når vi sammenlikner oss med det andre «hjertesenteret». Det forundrer oss hvorfor barn som «sokner» til Rikshospitalet skal ha et bedre tilbud enn det vi har her i vest. Nå er det jo staten som «eier og driver» Haukeland sykehus også, så hvordan klare å begrunne denne skjeve fordelingen/prioriteringen?

Det er ikke bare «brukerne» som vil få merke at kontaktsykepleieren er borte. Lurer på om det er noen som har vurdert/dokumentert hvilke konsekvenser det vil få for pleiepersonalet på post/poliklinikk i form av merarbeid og økt arbeidsbelastning både fysisk og ikke minst psykisk. Hverdagen er ofte en kamp mot tiden, og hvordan da klare å ta seg av pasient og pårørende på en god måte? Dette vil, slik vi har erfart det, også gå ut over legen, og årsaken til det er at de må bruke mer tid på den enkelte pasient fordi «ingen» andre kan ta seg av den praktiske informasjonen og mors/fars mange spørsmål.

Vi håper at Haukeland sykehus gjør det de kan for å beholde denne stillingen slik at «vi» i mai fortsatt har sykepleiekonsulenten tilknyttet barneklinikken.

Anne-Kathrine Haavik