En aktør i kulturmarkedet som burde ta nyttårsordene om mobbing spesielt innover seg, er Fonna Forlag — utgiver av diverse julehefter - bl.a. «Vangsgutane», kjær lesing for mange, både skolebarn og andre.

De fleste kjenner hovedpersonene i fortellingene: Steinar og Kåre Vangen, snille og vellykkede, og Larris Skjorhagen, ugagnskråke som alltid mislykkes.

Larris er så absolutt ikke mors beste barn - hvis han da har noen mor - det får vi knapt vite. Men at han ikke har det lett hjemme med sin koleriske far, er enkelt å forstå. I årets julehefte får han virkelig gjennomgå. Her er han hakkekylling par excellence - en som blir straffet, latterliggjort og sett ned på av alle. I årets hefte mobbes han nærmest helt konsekvent i så godt som hver eneste sekvens. Ingen taler hans sak, ingen løfter en finger for å forstå ham eller ta ham med i et sosialt fellesskap. Forfatteren lar det være helt i sin orden at Larris mobbes og ydmykes på ulike andre måter, og lar læreren nøye seg med å dra på smilebåndet av spydighetene Larris rammes av fra de andre i klassen.

En skal gjerne ikke ta lett juleunderholdning som «Vangsgutane» altfor gravalvorlig. Men kanskje er det nettopp det enkelte barn vil gjøre - og budskapet bladet formidler til disse vil da være: Ufordragelige typer som Larris er fritt vilt og fortjener kun hån og spott. Ikke akkurat noe spesielt vakkert julebudskap til unge lesere!

La oss håpe at det kanskje til neste jul skjer noe mer positivt i denne «idylliske» bygda hvor Larris hensleper sitt til nå ganske så miserable liv!

BJØRN FARETH