Mobbing er på dagsordenen. Og det snakkes om at bedriftsledelse og skoleverk må bli bedre. Rette fokus og «gjøre ting» annerledes.

Bra og nødvendig!

Men hva med oss selv? Ungdom som voksne (foreldre, familie, slektninger og nabolag?) — Hva slags signaler serverer vi? - Møter vi oss selv i døren? Tar vi offentlig (og hjemme!) avstand fra å skildre andre menneskers uvaner eller «negative» særtrekk? Lar vi oss rive med av dem som gjør dette til underholdning? Når barna eller ungdommen opplever at det oppfattes som morsomt å henge ut andre - vil ikke de ta etter når de vil ha oppmerksomhet? I fritid eller skole.

Skal mobbingen i Norge snus må vi alle ta et oppgjør med den og alt dens vesen.

La oss skru av mobbe-tv'en - om enn man synes det er morsomt - bruk heller tiden til å ta en hyggelig telefon, eller stikk innom en som kanskje er litt ensom. Legg vinn på å snakke positivt om hverandre! Enten vi liker det eller ei: Slik vi er - vil våre barn også bli! Og mobbing er ikke gøy!

THOMAS GERNER