Samtidig opplever vi stadig at godt betalt ramp driver med grov mobbing på tv/radio. De har endog faste ukentlige programmer til dette. Ofrene er kongen og hans hus, våre folkevalgte og andre som på en eller annen måte kan ha gjort seg bemerket. Om igjen og om igjen. Finner de et ulykkelig menneske som for tiden ligger nede, er det meget kjærkomment som mobbeoffer.

Også dyrs lidelser har vært kilde til munterhet. Noen vil trekke fram behovet for satire og ytringsfriheten. Jeg kan huske mange muntre innslag i radio og tv, men disse ligger dessverre nokså langt tilbake i tid. Leif Juster, Just-Nilsen, Arve Opsahl, Rolv Wesenlund og mange andre holdt til stadighet det norske folks latterdør på vidt gap.

Også den gang ble mange kjente personer parodiert. De ble tatt på kornet, men måten det ble gjort på avspeilte aldri hat og forakt for «offeret». Det var den gang ikke på mote å tråkke på folk og deres følelser!

Ytringsfrihet? Straffeloven inneholder fremdeles paragrafer om ærekrenkelse og oppfordringer til kriminelle og andre uetiske handlinger. Enhver redaktør har endog ansvar for at hans/hennes avis ikke bringer den slags.

Kringkastingssjefene Bernander og Valebrokk må antagelig ha blitt fritatt for redaktøransvar. Men hvis det blir straffbart å overse mobbing, bør de ta seg kraftig sammen for å slippe fengsel.

OLE DANBOLT