Mamma. Knapt et ord i det norske språk gir sterkere assosiasjoner til trygghet og omtanke. Men hva skjer når mor selv er avhengig av omsorg?

Det er utgangspunktet for den unike undersøkelsen «Uvanlige foreldre — vanlige barn». Her forteller 30 kvinner med store fysiske funksjonshemninger om sine opplevelser av morsrollen.

— Dette er de glemte mødrene. Interessen fra det offentlige har vært lik null. Det er på tide å kartlegge livene deres, sier primus motor for prosjektet ý Lars Grue ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Den perfekte moren

Du har kanskje tenkt tanken allerede? Mødre med store funksjonshemninger ý kan det være bra for barna?

Mistenksomheten er påfallende, både i helsevesenet og i samfunnet for øvrig. Tiltroen til morsevnene er liten. Fordommene store, ifølge den ferske undersøkelsen.

— «Hah, jeg skal vise dem», tenker kvinnene da. De forsøker å oppfylle mytene om den perfekte mor og trer inn i rollen som «supermødre». Barna er hele tiden rene og pene, og mor står på dagen lang. Baker kaker til idrettslaget. Sitter i foreldreutvalg. Fokuset på tradisjonelle morssymboler er veldig sterkt, forklarer Grue. Han synes det er slående hvor opptatte funksjonshemmede kvinner er av å understreke sin morsrolle.

— De stresser veldig at barna skal kalle dem «mor» eller «mamma», og ikke bruke fornavn. Mange er redd for at det minste feilskjær skal bekrefte fordommer.

— En mor fortalte at hun lukket døren hver gang babyen skulle stelles. For tenk om noen skulle se et lite blåmerke hun ikke hadde oppdaget selv. Eller at hun holdt barnet feil, sier NOVA-forskeren.

Får seksuell identitet

«Så fint at du har fått en liten hjelper i huset, da». Slik reagerer mange når en funksjonshemmet mor setter barna i sving med husarbeid. Det gjør vondt.

— Mødrene frykter at barna skal bli oppfattet som deres «assistenter». Derfor slipper de av og til plikter som andre barn blir pålagt, og kan lett bli litt sløve, forklarer Grue.

Når barnet kommer til verden, føler mange seg som «ordentlige» kvinner for første gang.

— Mødrene opplever at de endelig har fått et kjønn, en seksuell identitet. Nå kan de si til andre kvinner: «Se, jeg er akkurat som dere», forteller forskeren. Han skjønner hva som får kvinnene til å reagere på denne måten.

— I mange sammenhenger betraktes funksjonshemmede som kjønnsløse. Toalettsymbolene er illustrerende: Mann, kvinne og rullestolbruker.

Kamp fra første dag

Sosiologen mener det er alarmerende hvor lite tilrettelagt samfunnet er for funksjonshemmede mødre.

— Allerede fra fødselen av merker mor at dette kan bli en kamp. Mange fødeavdelinger har for eksempel ingen fasiliteter for funksjonshemmede, sier Grue.

Likevel: De praktiske vanskelighetene er mye enklere å håndtere enn omgivelsenes holdninger.

— Andre menneskers forutinntatthet er den tøffeste utfordringen, konstaterer NOVA-forskeren.