TOR LEIF PEDERSEN tor.pedersen@bt.noMasfjorden

Dette kom frem på et folkemøte på Risnes i Masfjorden tirsdag kveld. Møtet drøftet stridsspørsmålet om kalkingen som Bergens Tidende omtalte mandag. Ynnesdalsvassdraget ligger i et fjellområde i Gulen i Sogn og Fjordane og strekker seg ned til fjorden ved Frøyset i Masfjorden kommune i Hordaland.

Fiskeforvalter Atle Kambestad ved fylkesmannens miljøvernavdeling i Hordaland, sa på møtet at vassdraget var det sureste i hele fylket for 20 år siden. Forvaltningen mente da at bestanden av både sjøørret og ørret var truet og at man ønsket å gjenopprette/etablere en laksebestand i vassdraget. Derfor startet man det omfattende kalkingsprosjektet.

Målet ikke nådd — Vi har ikke klart å etablere eller reetablere en fiskbar laksebestand i vassdraget, sa Kambestad. Noe laks er etablert, men det har vært lite tilbakevending av gyteferdig laks til elven fra havet. Vi altså ikke fått særlig mye igjen i forhold til målet med kalkingsprosjektet. Imidlertid tror jeg at det vil bli en fiskbar laksebestand i fremtiden dersom vi fortsetter å kalke. Grunneierne må avgjøre om de ønsker laks i vassdraget eller ikke, sa han.

Mer ørret og sjøørret - Kalkingen har gitt økt sjøørretfangst. Innlandsørreten rekrutterer godt, men har en uønsket tetthet. Det er mer parasitter i fisken i noen av vannene i vassdraget. Men det er vanlig i bestander med økt tetthet, sa Kambestad. Ifølge fiskeforvalteren vil grunneiernes mening bli tillagt avgjørende vekt når spørsmålet om fortsatt kalking skal vurderes.

Ingen prestisjesak - For forvaltningen er det ingen prestisjesak å fortsette kalkingen. Vi er mer i tvil i dag enn da vi startet kalkingen, sa Atle Kambestad. Han oppfordret de to grunneierlagene om å etablere et fagråd for å gå videre med alle spørsmål kalkingen reiser.

Magne Helge Sleire gikk i sitt innlegg punktvis til verks med sterkt kritiske påstander og spørsmål om kalkingsprosjektet. Som i intervjuet med BT mandag, konkluderte Sleire med at kalkingen har medført mer skade enn gagn.

Ingen negative effekter Forsker Gunnar Raddum ved Universitetet i Bergen som har deltatt i kalkingsprosjektet, imøtegikk dette. Han konkluderte med at kalkingen ikke har gitt negative effekter, mens fisket har tatt seg opp.

Forsker Åsa Åtland ved Norsk Institutt for vannforskning, Vestlandet, sa at det er laget et utkast til revidert kalkingsplan for vassdraget. I dag kalkes det med 2071 tonn årlig. Nå foreslås kalkingen trappet ned til 604 tonn i 2010. Man vurderer også å bruke silikat som alternativ til kalk, men dette er ikke avgjort.

Fylkesmiljøvernsjef i Hordaland, Terje Aasen, oppfordret alle parter til å gå i dialog om fremtiden for vassdraget.