• Så det er her det skal bli mirakelfest, roper pastor Svein-Magne Pedersen. Kløyver luften med strak arm og pekefinger. Guds kraft er til stede i Martens gamle kakefabrikk på Minde.

Rød D9 er håpets kølapp. Far med en hjerneskadet datter på tre år kom klokken halv fire og fikk utlevert verdipapiret som gir han rett til et personlig møte med Pedersen. Nå er klokken ni om kvelden.

Herrens fyrverkeri

— Hun har vært flinkere i kveld enn hun har vært noen gang før, sier far og ser kjærlig ned på datteren.

Hun kvitterer med noe som likner på et smil, men har problemer med å feste blikket. Det glir ut i evigheten.

Far er ikke den eneste håpefulle. Hele rød D fra en til hundre og halvannen loddblokk til er delt ut i ettermiddag. Hele 250 mennesker er kommet til Kristkirken for å bli helbredet, og alle setter de sin lit til Svein-Magne Pedersens mirakelfest. Han har helbredet folk før, på fjernsyn. På Lønning direkte. Flere tusen er blitt helbredet hvert eneste år. Nå håper salen Vår Herre gjør plass for noen hundre til på den listen.

— Det er ikke første gangen jeg prøver, sier far og lar en liten tvil snike seg inn.

— Men han er flink, og underholdende, legger han til.

Det siste kan alle de 1200 i salen skrive under på. De er på åpningsfest i den nyoppussede møtesalen til Kristkirken. Pedersen er Herrens toastmaster, med et kjeftament av det nordnorske slaget som kunne gjort selv Oluf i Ralkattlia misunnelig.

Lynet slår ned

Pastor Pedersen fyller hele scenen, slentrer frem og tilbake mens han samtaler med salen, nesten som en far til barna sine. Litt enkelt og banalt i formen, men fullt av fart og humor, og ikke så rent lite selvironi. Av og til tripper han eller hopper litt sidelengs for å understreke det han sier. Så kløyver han luften med strak arm og pekefinger, sier fsssss inn i mikrofonen og understreker med det Guds kraft, lynet som slår ned i menneskene, får det til å sitre i kroppene, gjør mirakler.

— Halleluja, kommer det fra salen.

Pedersen er ingen tviler. Han understreker betydningen av å tro fullt og helt.

— Det var en liberal prest. Han hadde klipt vekk det han ikke trodde på i Bibelen og ble sittende igjen med en liten notisblokk. Så kom han til noen folk som ikke likte dette. En av dem sa: Jeg tror på alt i Bibelen. Til og med på permene.

Flat plattfot

Pedersen tar salen med på en vandring i hans egen livshistorie. Den forteller om tro og tvil, om mirakler som ikke kom, anekdoten om hunden som ble kvitt en nervøs lidelse, men ikke eieren.

— Jeg ante ikke at hunden satt på fanget, forklarer pastoren.

Så kommer historien om hans første helbredelse. Den skjedde hos kjentfolk i hjembygden.

— En bad meg om å be for søsteren sin. Hun var plattfot.

Salen ler.

— Ikke sånn vanlig plattfot, men helt flat plattfot.

Salen ler enda mer.

— Så flat plattfot at hun en varm sommerdag kunne ha brukt føttene som strykejern.

Salen hyler av latter.

Pedersen viser hvordan hun går med å vrikke seg over scenen.

— Den var tøff, sier han med trykk på alle tre ordene.

Salen skjønner det.

— Men det var nå ikke så ille. Jeg skulle jo bare dumme meg ut for fem kjentfolk og helbrede henne for «plattfotuhyret». Så begynte jeg å be. Og hun roper ut at noe er i ferd med å skje med føttene hennes. Og det gjorde det. De fikk en sånn flott bøy på innsiden, sier han og former en bue med hele armen.

— Det ble nesten litt for mye bøy.

Skapte sjokoladekaken

— Jesus frelste en med å smøre spytt på fingrene. Stakk dem inn i ørene på en døv, og han fikk høre. Tenk om jeg hadde gjort det i kveld. Smurt spytt på fingrene. Da hadde jeg fått helsetilsynet på nakken. Jeg har fått dem på nakken før. De forsøkte å få meg tiltalt for brudd på kvakk-kvakk-kvakksalverloven.

Pedersen bedyrer at han aldri sier at noen må slutte å lytte til og følge rådene til legene. Han er en sunnhetsapostel, men elsker sjokoladekake.

— Og på den åttende dag skapte Gud sjokoladekaken, sier han med et skjelmsk smil.

Den går rett hjem.

Men Pedersen skal ikke bare helbrede i kveld. Han skal frelse og.

— I kveld skal du få evighetsforsikring, lover han forsamlingen og jakter på dem som vil frelses.

Alle i salen reiser seg. Nå er det stille piano og gitar i bakgrunnen. En bønnesang.

Pedersen har fortalt om helvete, men det er malt uten bred penn, en lettversjon fri for stikkende damp av svovel, men forsamlingen skjønner tegningen. Nå roper han ut.

— Tenk om du dør om fem minutter. Da vil jeg at du skal si. «Svein jeg vil gjøre akkurat som du sier og rekke opp hånden og bli frelst.»

Konduktør på frelsestoget

Og Svein lokker.

— Vil du ikke bli med? Toget går snart. Konduktøren har blåst i fløyta. Frelsestoget går snart.

Og Svein får passasjerer til en hel vogn. 40 stykker som alle blir frelst. De får komme frem, ta Svein i hånden. Og får utdelt heftet: «Neste Stopp himmelen».

Så er det tid for mirakler. Svein ber.

— Kreft, angina pectoris, MS, leddgikt, ryggsmerter, hjerneskade. Befri disse menneskene for sykdommens makt! Kom ut sykdom! Du har ingen rett og kraft i den kroppen du bor i. Vi sier Jesus til alle sykdommer.

Nå kan alle med rød lapp fra D1 til D20 komme frem. Han snakker med hver og en av dem. Nå er han medmenneske uten fikse fakter, bare nær. En kvinne med MS snakker lenge med Pedersen.

— La hun få oppleve at denne MS-en blir mer og mer svekket i denne kroppen, ber pastoren.

Mirakler hele natten

Han holder et godt tak på hodet til en ung gutt som hører dårlig. Ber.

— Han sa at han hørte bedre og kjente seg bedre i hodet, forteller en håpefull mor.

Pastoren tar seg tid med alle. Noen ganger kort tid, andre ganger lenge.

— Han merker det på ånden, forklarer en av hjelperne som er til stede i salen.

Så er det D9 sin tur. Far med den vesle hjerneskadde jenten som ikke klarer å feste blikket, og som smiler fjernt på sitt vis.

Nå tar Pedersen seg god tid. Dette er ingen lett helbredelse. Han bøyer seg ned til datteren, holder på henne. Ber, snakker med far.

Hvordan det gikk? Jeg vet ikke. Far var vekke da jeg skulle spørre ham. Det var kanskje like greit. Han har prøvd det samme før.

For Pedersen var D9 bare en av 250. Han skulle helbrede til langt på natt. Vente på godbiter av Guds kraft, på mirakler i kakefabrikken.

DØV: Den unge gutten hører dårlig. Pastoren ber for ham. Etterpå forteller moren at sønnen sier han hører litt bedre.<p/>FOTO: ODD MEHUS