Tusener av vestlendinger var innom her i de årene, mange flere ganger. Her ble de «forhørt» av «gestapistene». «Forhørene» utviklet seg ofte til de mest bestialske torturscener. For mange av de forhørte ble Gestapohuset første stasjon på den lange ferden til konsentrasjonsleirene i Tyskland, med Espeland, Ulven og Grini som mellomstasjoner. Mange ble livsvarig lemlestet i Gestapohuset. Noen endte sine liv her — enkelte ved å hoppe fra de øverste etasjene.

Til minne om alle disse torturofrene fikk Bergens Forsvarsforening i 1990 reist en bautastein ved husets vestside (mot Teaterparken). Den står i en liten rotunde (halvsirkel), med radius ca. 5 meter og i en avstand av ca. 10 meter fra husveggen. Bautaen er ca. 2 meter høy. I steinen er inngravert: «Minne om dem som ble torturert av Gestapo i krigen 1940 - 45,» samt noen ord av Per Sivle: «Så hard ei tid - så vond ein strid». Forsvarsforeningen bekranser bautaen ved alle egnede høytids- og minnedager. Rundt selve minnesmerket sørger Parkvesenet for vakre blomster. Tre benker er plassert i halvsirkelen. Også selve gatelegemet er vakkert brosteinsbelagt. Hele rotunden inviterer besøkende til vemodig fred, ettertanke og meditasjon - og kanskje stille bønn ...

Midt i dette nesten sakrale scenariet vil leietakerne som driver restaurant(er) plassere litt av en «bombe» - en slags «innebygget uterestaurant» med glassvegger og betongpilarer, med det edle formål å øke omsetningen av halvlitere. Denne «estetiske forbedringen» av vestveggen i Veiten 3 vil redusere minnesmerket i rotunden til noe bakgårdslignende, henslengt og bortglemt noe, som folk flest vil glemme fort. Men kanskje til en mulighet for morsomme kommentarer fra glade begersvingere, som etter diverse halvlitere gjør seg hurtige, fornødne ærend i rotunden og lurer på hva den steinen der er for noe ...

Det er bare 4 år siden de prøvde seg forrige gang - og fikk kontant NEI fra kommunen. Begrunnelsen for avslaget den gang var nettopp pietetshensyn til minnesmerket i rotunden. Jeg appellerer spesielt til byrådsleder Anne-Grete Strøm Erichsen og byråd Tom Knudsen - men ellers til samtlige partiledere - om like kontant å si NEI denne gangen. Det må gjøres av respekt for torturofrene og deres etterlatte. Men også av hensyn til barn og ungdom, som gjennom minnesmerket kan få en anelse om hva kampen for vårt sårbare demokrati har kostet.

KARL B. SUNDE