Av utredningssjef Dag Refling,

Huseiernes Landsforbund

Etter Kobbeltveits syn er det urimelig at ligningsverdiene bare utgjør 30 prosent av verdien på huset, og at vi har fradrag for renter på boliglånet. Folk med egen bolig betaler ikke nok formuesskatt heller. Han harselerer med den gamle damen med minstepensjon og stort hus som må ta opp lån for å betale skatt, og sier at alle vi som har egen bolig sitter på den grønne gren og tjener mer penger på å bo enn vi ville hatt om pengene var satt i banken.

I virkeligheten har boligeierne i Norge de siste 20 årene mistet nesten alle subsidier og fått stadig nye byrder. Refusjon av moms på nye hus, rentestøtte på Husbanklån, bostøtte og subsidierte offentlige tomter er fjernet. Til dette kommer en nærmest eksplosjonsartet utvikling av alle slags gebyrer til kommunene og innføring av progressiv fordelsskatt for landets boligeiere. I 1992 ble rentefradraget redusert fra marginal innteksskatteprosent til 28 prosent, og en rekke kommuner krever eiendomsskatt på både boliger og fritidsboliger. Dokumentavgiften er økt fra 1,25 prosent til 2,5 prosent av omsetningsverdien, og elavgiften som alle huseiere må betale er satt kraftig opp. Til alt overmål har vi fått et høyt rentenivå og en økning av momssatsen, og nå sliter vi med høye strømpriser til oppvarming.

En skal stå i særlig tykk tåke for å unngå å se at det virkelig koster å ha egen bolig i Norge. Olav Kobbeltveit skal vite at stat og kommune henter inn 37 mrd. skatte— og avgiftskroner fra norske boligeiere bare i år. Hvis beskatningen øker til noe i nærheten av det Kobbeltveit ønsker seg, må mange flytte fra sine hjem - spørsmålet er til hva. Til en offentlig utleiebolig? Da må det offentlige inn med virkelige subsidier, og ikke tjene penger på at vi bor slik som nå.

Før Olav Kobbeltveit postulerer at den norske middelklassen har bedre avkastning av å eie sin egen bolig enn å ha pengene i banken bør han se på sine egne regninger hvis han selv eier et sted å bo, og så spørre banken hva de gir i avkastning på pengene hans. For formuesgjenstander betaler vi formuesskatt, men på boliger er det to særskatter i tillegg - fordelsskatt og kommunal eiendomsskatt. Hvorfor akkurat boligen er tilgodesett med tre ulike skatter mens alle andre formuesgjenstander, slik som seilbåter bare har formuesskatt, må forklares av dem som forstår det. Rentefradrag har man også på lån til båten. Hvorfor snakker ikke Kobbeltveit om skatteparadis for seilbåter? Jeg registrerer med interesse at rentefradraget blir forsøkt fremstilt som et boligsubsidium. Rentefradraget har ikke noe med boligen å gjøre. Det er en generell symmetrisk kapitalbeskatning av kapitalinntekter og kapitalutgifter.