Den senere tid er det blitt fokusert på at en økende trafikk av store tankskip lastet med råolje er en trussel mot livskvaliteten for folk på kysten. Likeledes en reell trussel mot livet i havet.

Økende trafikk fra det nordlige Russland samt trafikk til og fra terminaler i Norge og norsk sokkel er en risiko. Det gjelder ikke bare fartøyer med tvilsom kvalitet. Tilstander som muliggjøres av at en del land tillater utenlandske eiere å registrere sine fartøyer under deres flagg. Ofte har disse landene ingen kompetanse til å kontrollere fartøyenes tilstand, men internasjonale domstoler har «godkjent» ordningen. Rederne registrerer et fartøy i hvert firma. Dermed er det ingen aktiva som kan bidra til å betale for omfattende rengjøringsaksjoner, tapte inntekter og tap av markedsandeler for eksport.

Det blir stadig vanskeligere å finne kvalifiserte personer til å bemanne fartøyene. I Norge finnes redere som seriøst bidrar til utdannelse av sjøfolk slik at de på betryggende måte kan håndtere fartøyer og last. I spanske aviser leser man nå skarpe betraktninger med sitater fra sjøkapteiner. De har erfaring med å seile under «bekvemmelighetsflagg» hvor skipets eier kun er interessert i billigst mulig mannskap. Det stilles ingen krav til mannskapet utover at de aksepterer bostandard, kosthold og en meget beskjeden godtgjørelse. Her nevnes eksempler hvor man hyrer gjetere fra land i Sør-Amerika. Kapteiner beskriver dem som «utrolig snille, stillferdige og arbeidsomme», men de har aldri før satt sine bein på et skipsdekk.

Det er altså ikke bare fartøyets tekniske stand som er viktig. Derfor er det deprimerende at den norsk regjeringen, med Stortingets samtykke, fjernet kompensasjon for opplæring og hyring av norske sjøfolk til utenriksfart. Forstår de rekkevidden av dette? Norske rederier må ta det som en klar melding om at det ikke er interessant med norske sjøfolk.

Spanske medier har daglig mange sider med reportasjer om katastrofen som rammet kysten av Galicia i november. Nå har oljen bredt seg langs nordkysten inn til Frankrike og sørover inn i Portugal. Slik snakker vi om ca. 1000 kilometer kystlengde. Nyhetssendingene i spansk fjernsyn bruker ca. 60 prosent av sendetiden til reportasjer fra nord og vest i landet. Fiskerne deltar i opprenskningen, samt at titusener av frivillige stiller opp i helgene. Flere enkeltpersoner fra EU-land stiller opp i solidaritet.

Men, for oss nordmenn hvor flertallet mener at «selvråderetten» er viktigere enn solidaritet i Europa, hvem kan vi forvente hjelp fra? Skal vi nøye oss med å høre på våre folkevalgte som stadig fremhever betydningen av å tenke helhetlig?

Av Bjørn Krohn, offiser i Sjøforsvaret, tjenestegjør for tiden i Madrid