LENE SKOGSTRØM

Meningene våre om hvor hardt et menneske bør straffes, blir faktisk påvirket av ett eneste lite ord, viser en undersøkelse utført ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. 500 studenter har svart på en undersøkelse om holdninger til forbrytelse og straff.

Studentene i undersøkelsen ble bedt om å ta stilling til konkrete og nøytrale beskrivelser av fem forbrytelser: bedrageri, narkotikasmugling, drap, tyveri og voldtekt.

Forskere overrasket

Det kom ikke frem noen forskjell på straffeutmålingen mellom mannlige og kvinnelige lovbrytere. Å legge til adjektivet «kjekk» i beskrivelsen av mannlige forbrytere og «pen» hvis forbryteren var en kvinne, var imidlertid nok til at studentene ville gi den kriminelle mye mildere straff.

For tyveri var utslaget størst: folk mener faktisk at straffen bør være 24 prosent lavere for kjekke menn og pene kvinner som bryter seg inn i hus og stjeler verdier for 250.000 kroner....

For voldtekt og drap var «pen og kjekk-effekten» minst, med 10 prosent lavere straff.

— Det er kjent fra tidligere forskning at folk lar seg påvirke av menneskers utseende når straffen skal utmåles, både i virkelighetens verden og i eksperimentelle studier der det er brukt fotografier. Men at et lite ord skulle ha så stor effekt, var overraskende for oss, sier professor Per Schioldborg, som har stått for undersøkelsen sammen med psykologistudent og jurist Kyrre Lønnum.

Kobler til karaktertrekk

Pen-og-kjekk-effekten gjorde seg bare gjeldende for de to tredjedelene av svarerne som var i parforhold, og ikke de single. Hvorfor det er slik, kan professoren bare spekulere over. - En teori er at folk i parforhold har en lavere terskel for å reagere på attraktivitet hos en annen person, sier han.

— Hvorfor forskjellsbehandler vi folk ubevisst på denne måten?

— Vi forbinder automatisk mennesker som har et fordelaktig utseende med visse karaktertrekk: dyktighet, pålitelighet, intelligens. Det er nok koblingen til karaktertrekkene som gjør at vi synes de kjekke og pene fortjener mindre straff, enn utseendet i seg selv, påpeker Schioldborg.

Vil ha strengere straff

Studentene som ble spurt om hva som ville være passende dom i de aktuelle forbrytelsene, mente jevnt over at lovbryterne fortjener lang strengere straffer enn den faktiske straffepraksisen i Norge. Ved førstegangsforbrytelse for grovt tyveri mente studentene at tyven burde ha 5,8 ganger høyere straff enn ved vanlig straffepraksis. For voldtekt ville studentene ha 3,8 ganger høyere straff enn vanlig praksis, for drap 1,6 og for narkotikasmugling 1,5 ganger så høy.

Realfagstudentene ga gjennomsnittlig 13 prosent høyere straffer ved førstegangsforbrytelser sammenliknet med jus- og psykologistudenter, og 17 prosent høyere straffer ved annengangsforbrytelser.

— Forskjellen kommer trolig av at jus- og psykologistudentene har større tilbøyelighet til innlevelse med dem som skal dømmes, mener Schioldborg.

Tror på strengere straff

Når det gjelder studentenes syn på domstolenes straffeutmåling, ble den gjennomgående vurdert til å være noe for mild. For voldtekt vurderes straffeutmålingen som klart for mild. Studentene hadde under middels tro på at straff har preventiv virkning. Schioldborg mener det kommer frem en overraskende klar holdning i studentenes svar.

— Forskjellen mellom reell praksis og de strenge straffene studentene vil ha, er så stor at den ikke bare kan skyldes utilstrekkelig kunnskap om straffeutmåling og stor avstand til rettssalens virkelighet, mener han.

— Dette er voksne, viderekomne og reflekterte studenter som man må anta har mer liberale holdninger enn folk flest. Det er overraskende at de er så sterke tilhengere av strengere straffer. Resultatene er så interessante at de bør være et element i den videre debatten om straffeutmåling i dagens samfunn.

Undersøkelsen skal publiseres i Tidsskrift for strafferett.

DOMMERE PÅVIRKES? En undersøkelse vil gi mildere straffer til "kjekke" menn og "pene" kvinner. Men om dommerne lar seg påvirke sier undersøkelsen ikke noe om. <br/>Illustrasjon/arkiv: Leif Raa