For småbedriftene er dette viktig fordi dagens begrensninger rammer nyetablerte med et usikkert kundegrunnlag og de hindrer sysselsetting.

Det har vært underlig å være vitne til den vinkling enkelte har gitt dette forslaget etter at statsbudsjettet ble lagt frem. Etter mitt syn er det nå behov for noe mer edruelighet i denne debatten. Regjeringens forslag, slik det er blitt skissert, er i praksis en modifisering av dagens regelverk. Ut fra reaksjonene kan man få inntrykk av at det som tenkes innført innebærer et siste farvel til jobbtrygghet og den ansattes rettigheter.

Realiteten er at disse reglene hele tiden har vært gjeldende for staten, og er blitt omfattende praktisert i departementene. Forslaget innebærer at også private bedrifter nå skal få anledning til å benytte midlertidige ansettelser i inntil ett år. Hvordan kan det som fungerer greit i staten være helt uakseptabelt i bedriftene?

Det å ansette en medarbeider er trolig blant de viktigste beslutningene en bedriftsleder tar. Arbeidskraftkostnadene er høye i Norge. For bedriften straffer det seg å gjøre feilansettelser. Da det i sin tid ble vedtatt strenge begrensninger i adgangen til midlertidige ansettelser, ble samtidig terskelen gjort høyere for å ansette nye. Lovendringen førte til at bedriftene ikke torde å ta inn folk på kortere oppdrag. For ikke å komme på kant med loven ble det heller til at mange brukte mer overtid.

Det store flertallet av bedriftsledere opptrer ansvarlig i sin rolle som arbeidsgiver. Det er i grunnen ganske oppsiktsvekkende at vi har stilt oss i en situasjon hvor det er politisk bestemt at staten selv skal ha åpninger som det konkurranseutsatte næringslivet ikke skal ha. Derfor fortjener regjeringen honnør for å rette opp i dette nå.

Av Åshild Bendiktsen, leder i NHOs utvalg for mindre bedrifter