Det er et prisverdig tiltak som jeg har full forståelse for. Det jeg ikke har forståelse for er den behandlingen de beboerne som i dag bor i huset er blitt behandlet på. Bydelsutvalget og BBB har først sett ut et hus i Herman Grans vei 4, men etter kraftige protester fra FAU (Foreldreutvalget ved Damsgård Skole) og Den Internationale Barnehage, ble dette frafalt. Det skulle også bare mangle, da Herman Grans vei 4 ligger svært nær disse to institusjoner. Da kastet de sine øyne på Stadionveien 19, som ligger ca. 60 m lenger nedenfor Herman Grans vei 4.

Jeg kan dessverre ikke se at argumentasjonen for nærhet til skole/barnehage er vesentlig forandret. Men det nye tiltenkte boalternativet ble anbefalt av FAU uten at jeg kan se at de har noe som helst mandat til dette.

Stadionveien 19 er bebodd av barnefamilier, eldre og enslige, og har i dag et svært godt bomiljø. Har flertallet i bydelsutvalget satt seg inn i hvordan det er for disse å få beskjed fem dager før saken skal opp til avstemming i bydelsutvalget om at de skal tvangsflyttes.

Når foreldre med barn skal flyttes, gjøres dette etter nøye overveielse fra foreldrenes side. De vet at det er en stor påkjenning for barna, både med hensyn til skole, kamerater, nærmiljø og aktiviteter. Her har altså bydelsutvalget ment at det bare er å finne et annet sted å bo. Og hva med de «som er så heldige» at de får fortsette å bo der. Disse blir av bydelsutvalget henvist til fremtidig institusjonspreget fellesskap hvor rus muligens kan høre til dagsordenen.

Nå er nok ikke siste ord sagt i denne saken, da beboerne har fått en slags garanti for at flytting skal skje frivillig, men — dessverre - min erfaring fra politiske vedtak gjør meg skeptisk til den videre håndteringen av saken.

Jeg ber i hvert fall bydelsutvalget, som skal ivareta alle innbyggernes ve og vel, tenke på hvordan det ville virke på dem selv i en slik situasjon.

ASTRID JOHANNESSEN,

BERGEN