debatt Av Ingrid L. Wiggen

Bergen Næringsråd har arranger et valgmøte for sine medlemmer. I panelet satt listetopper fra hordalandsbenken på tinget. Ifølge Næringsrådets invitasjon var deres «dagsorden» for møtet «Bergensbedriftenes behov for gode, konkurransedyktige rammebetingelser og virkemidler som stimulerer til næringsutvikling i Bergen og på Vestlandet». Problemet til Bergen Næringsråd er at de fokuserer på konkurransedyktighet kun gjennom skatte— og avgiftsnivået. Det er åpenbart at et lavere skatte- og avgiftsnivå vil bedre konkurranseevnen til næringslivet. På den andre siden kan bedrifter i Bergen oppnå økt internasjonal konkurransedyktighet gjennom andre tiltak som kanskje er lettere å få politisk gjennomslag for. Tema som skulle diskuteres var blant annet flypassasjeravgiften, skatt på utbytte, formuesskatt, avskrivninger, satsing på forskning, naturgassledning og kyststamvegen. Et av verdens ledende eiendomsfirma, Healey & Baker, gjennomfører hvert år en spørreundersøkelse blant bedriftsledere i mer enn 500 større europeiske selskaper. «European Cities Monitor» som undersøkelsen kalles, kartlegger blant annet hva som er avgjørende hensyn for bedrifter når det gjelder lokalisering av deres bedrift/virksomhet.

Den absolutt viktigste faktoren for de aller fleste bedriftsledere i denne undersøkelsen når det gjelder valg av lokaliseringsregion for deres virksomhet, er tilgang til markeder, kunder eller klienter. Vurderingen av en regions tilgang til marked påvirkes av flere forhold. Regionens størrelse er åpenbart viktig. I norsk og ikke minst vestnorsk sammenheng vil Bergens-regionens størrelse være et konkurransefortrinn, mens den i Europeisk og global sammenheng ikke er det. Vurderingen vil også ta hensyn til velstandsnivået. Norges høye velstandsnivå og kjøpekraft vil for Bergen sin del delvis kunne kompensere for manglende størrelse.

Et mer relevant forhold når det gjelder vurderingen av en regions markedspotensial er dens industrielle spesialisering. Spesialiseringen kan bidra til at det regionale markedet innen visse segment vurderes som spesielt interessant. I nasjonal og internasjonal konkurranse kan Bergens-regionen kompensere for manglende størrelse ved å være en attraktiv markedsplass innenfor noen næringer. Finans, olje og gass, havbruk og reiseliv er noen prioriterte områder i Bergens-regionen hvor regionen er konkurransedyktig.

Det er lite verken lokale eller sentrale myndigheter kan gjøre for å påvirke markedsstørrelsen i Bergens-regionen. Å gjøre regionene interessant gjennom spesialisering, derimot, er noe politikere kan påvirke gjennom flere tiltak. Næringslivet i Bergens-regionen burde derfor stille krav til sine representanter på Stortinget om at de aktivt jobber sentralt for å forsterke Bergen sin ledende nasjonale posisjon innenfor visse næringer, gjennom tildelinger og prioriteringer over et bredt spekter.

Tilgang til kvalifisert arbeidskraft er den andre viktigste faktoren for europeiske bedriftsledere. En regions tilbud av kvalifisert arbeidskraft er et konkurransefortrinn som har fått en hurtig økende betydning de siste årene. Dette sentrale konkurransefortrinnet er noe næringslivet i Bergen overhodet ikke virker interesserte i. Dersom denne faktoren er så viktig for næringslivets lokalisering som denne undersøkelsen gir inntrykk av, burde rammebetingelser for regionens universitet og høyskoler, samt forskningsinstitusjoner være et prioritert område for den meningsopinionen som næringslivet i Bergens-regionen utgjør i forhold til lokale og sentrale myndigheter. I et slikt lys vil utdanningsinstitusjonenes evne til å produsere kvalifisert arbeidskraft til de sentrale næringer i regionen være av avgjørende betydning for opprettholdelse og utvikling av disse næringene. Bergens Næringsråds valgmøte hadde riktignok «satsing på forskning» som et punkt på dagsordenen, men mangelen på diskusjon rundt dette tema, både i Næringsrådets valgmøte og ellers i den offentlige debatten i Bergen, tyder på at dette ikke er et tema som det lokale næringsliv har interesse av.

I motsetning til markedsstørrelse er dette imidlertid et av de områdene som kan påvirkes politisk. Da blir det et paradoks at den lokale debatten rundt hvilke politiske partier som vil fremme Bergens forsknings-, utdannings- og utviklingsvilkår på Stortinget, er totalt fraværende i et lokalt næringslivfora. Debatten i Næringsrådets valgmøte dreide seg derimot mye om det høye skatte- og avgiftsnivået for næringslivet i Norge. Ifølge Bergen Næringsråd rangerer rådets medlemmer, ikke overraskende kanskje, skatte- og avgiftsnivået som den aller viktigste saken i valgkampen. I undersøkelsen sier en knapp tredjedel av bedriftslederne at det næringsklima som nasjonale myndigheter skaper gjennom skatte- og finanspolitikk, er avgjørende for hvor de lokaliserer seg. Det et er naturlig at skatte- og avgiftspolitikken er en viktig politiske kampsak for næringslivet, og uten å gå inn i den politiske debatten rundt dette tema, er det nok mye som kan gjøres fra politisk hold for å gjøre norsk næringsliv bedre rustet i internasjonal konkurranse.

Men det er også verdt å merke seg at undersøkelsen blant europeiske bedriftsledere viser at det er andre faktorer som teller langt mer for næringslivets lokaliseringspreferanser enn den nasjonale skatte- og avgiftspolitikken. De to viktigste er allerede nevnt. På tredjeplass i undersøkelsen kommer kvaliteten på transportlinker til andre byer og internasjonalt. I Bergen vil dette gjelde kvaliteten på infrastrukturen som binder Bergen til Europa, til Oslo og til regionen ellers. Bergens internasjonale kommunikasjon er i stor grad avhengig av markedskrefter og politiske myndigheter har begrensede muligheter til å påvirke denne. I en undersøkelse Bergen Næringsråd har gjort blant sine medlemmer, svarer 96 prosent at flyskatten må fjernes eller reduseres. Uten å gå inn i den omfattende debatten rundt innenlandsflytrafikk, er det ikke vanskelig å forstå det lokale næringslivets frustrasjon over flyskatten. I konkurranse med bedrifter på Østlandet føles nok flyskatten som en ekstra byrde for næringslivet i vestlandsregionen. I tillegg blir den økonomiske avstanden til kontinentet større. Bare Høyres og Frps representant gikk på møtet inn for å fjerne flyskatten. Da burde det være en trøst at hele panelet virket svært ivrige på å styrke regionens fysiske infrastruktur. Ågot Valle fra SV synes riktignok at det ble litt mye fokus på veier, men av erfaring er det vel ingen som trenger å frykte at hordalandsbenken på Stortinget ikke arbeider taktfast for en stadig oppgradering av samferdselen på Vestlandet, til gode for næringslivet i vestlandsregionen.

I dagsordenen for Næringsrådets valgmøte var «virkemidler som stimulerer til næringsutvikling i Bergen og på Vestlandet» satt opp som tema. Selve møtet gikk med på å diskutere skattepolitikk generelt, med en glidende overgang til samferdsel gjennom flyskatten. Derifra og ut var det veier. Det fjerde avgjørende moment for europeiske bedriftsledere før den nasjonale skatte- og avgiftspolitikken, er kvaliteten på den lokale telekommunikasjonen. Dette nevnes av over halvparten som avgjørende for deres beslutning om lokalisering. Forbedring av telekommunikasjon er ikke lenger en statlig oppgave, men staten kan påvirke utbygging av telekommunikasjonsnettet gjennom tildeling av konsesjoner og gjennom å ta strategisk ansvar for bredbåndutbygging. Undersøkelsen jeg refererer til setter dette om som et viktigere konkurransefortrinn enn skatte- og avgiftsnivået. Samtidig er dette et tema det er langt lettere å få politiske gjennomslag for. Med andre ord burde presset fra lokalt næringsliv på hordalandsbenken til å drive frem telekommunikasjonsutviklingen på Vestlandet være tungt. Så lenge næringslivet i Bergen fokuserer kun på skatte- og avgiftsnivå og samferdsel som de eneste «virkemidler som stimulerer til næringsutvikling i Bergen og på Vestlandet», vil de for det første slite i politisk motvind, og for det andre uansett tape i konkurransen med regioner som har et mer nyansert bilde av hva som fremmer lokal næringsutvikling.