Jeg skjønner ikke hvordan et så rasjonelt tenkende menneske som journalist Sissel Benneche Osvold kan uttale seg på denne primitive måten. Men det gjør hun altså i BT nyttårsaften (s.28-29), under avsnittet «Frihet» i paneldebatten «Den store ego-trippen».

Når jeg karakteriserer uttalelsen som primitiv, er det fordi den bringer tankene et kvart århundre tilbake i tiden og en annen uttalelse i samme sak: «Kvinnen skal ha rett til å bestemme suverent over sin egen kropp.» Nå vet vi at fosteret er noe mer enn en «slimaktig sædklump», som det bl.a. ble påstått den gang. Fosteret er et levende menneske i voldsom utvikling fra første sekund. Det er ikke en del av kvinnens kropp, men er plassert i kvinnens kropp. Det skulle vel egentlig være det tryggeste sted i verden for menneskefosteret å være? Men fosteret har ingen mulighet for «å treffe viktige beslutninger selv», for eksempel om det skal få lov å leve. Det er det bare den ene, kvinnen, moren som skal, de 12 første ukene.

Dette vet naturligvis Sissel Benneche Osvold. Hun vet at menneskefosteret ingen menneskerett har. Hun vet også at i de 26 årene lov om selvbestemt har vært gjeldende i Norge er ca. 400.000 — fire hundre tusen - fostere avlivet.

De kunne hatt «Norges fineste penn» - Sissel Benneche Osvold - som sin talskvinne. De har ingen.

Men André Bjerke har en gang skrevet:«Selv tretrinnsraketter og kjernefysikkblir puslingers puslespillnår det nyfødte barn med et eneste blikkbeviser at Gud er til.»(Fra «To glugger i himlen».

Men mot Benneche Osvolds «voksne, moderne mennesker» kjemper vel selv gudene forgjeves ...

Karl B. Sunde, Bergen