Slike meningsløse utsagn bør Gaia-direktøren snarest trekke tilbake.

Naturligvis kan selskapet gjøre en hel masse for å øke kjørehastigheten, få bussen til å fremstå som mer attraktiv, og dermed få opp bruken og inntektsnivået. Men typisk nok gjør Gaia-direktøren fremdrift og billettpris kun til et spørsmål om større offentlige bevilgninger. Selvsagt burde vi hatt større offentlig satsing på bussdriften i Bergen, men jeg har også alvorlig begynt å lure på hvor egnet dagens Gaia-ledelse er til å drive et større buss-selskap.

Jeg har nesten sluttet å ta buss i Bergen, både fordi kjøringen går altfor langsomt, og fordi bussene pleier å være helt ute av rute når arbeidstrafikken er stor på morgen og ettermiddag, og folk virkelig trenger bussen. Jeg har sneglet meg frem i busser som har brukt bortimot en halv time på noen få kilometer fra Dreggen til Minde. Man går nesten like fort. Noen år tidligere bodde jeg på Damsgård på Laksevåg og skulle hver dag til skole ute på Nordnes. Etter å ha tatt bussen noen ganger, oppdaget jeg at det på morgenen gikk raskere å spasere den samme strekningen, enn å ta buss. Så sa jeg farvel til bussen for godt, og begynte å sykle. Det gikk selvsagt enda mye fortere.

Vinteren 1983 tilbrakte jeg tre måneder i Århus i Danmark. Der tok jeg mye buss, og bussene var så presise og kvikke at man kunne stille klokka etter dem, uansett tidspunkt på dagen. På hvert eneste stopp langs en busslinje var det oppført på minuttet når bussen skulle stoppe akkurat på denne holdeplassen. Det kunne for eksempel være syv minutter over klokka 10, og neste buss 23 minutter over. Akkurat da svingte bussene inn. Jeg kan bare huske en eneste gang at en buss var så mye som to minutter forsinket i forhold til avgangstid. På neste stopp kunne det stå at bussen kom ni minutter over, og 25 minutter over. Passasjerene slapp altså å stå å kalkulere i hodet hvor mye tid bussen kunne tenkes å bruke fra avgangsstedet for linjen og frem til holdeplassen hvor de befant seg. Det er sånt bergenserne bare må finne seg i, og de må godta store ulikheter i kjøretid.

Hvorfor klarer så Århus-bussene å kjøre temmelig presist til enhver tid? Jo, fordi sjåførene ikke er belemret med alt det tidheft og plunder som følger med salg av billetter og kort. De skal kun konsentrere seg om forhold som har med fremføringen av bussen å gjøre. De kjører, ser etter at passasjerer kommer på og av, sørger for å holde ruta, og annonserer hvert stopp. Betaling er de enkelte passasjerenes ansvar. I hver buss er det billettautomat der folk kan putte på penger og trykke ut en enkeltbillett alt etter hvor langt de skal. Men langt de fleste har kort som leses av i bussen. Kortene kjøpes ikke i bussen, fordi det vil forsinke kjøringen, men derimot i byens forretninger og kiosker.

Århus-bussene har også store doble inngangsdører bak eller på midten, og folk trekker forover i bussen mot sjåføren hvor det kun er utgang. Dette opplegget har blant annet den fordel at folk med barnevogner alltid får inngangsdørene slått opp på vidt gap, mens de i Bergen svært ofte må stå og rope til sjåføren at han må åpne bak.

Direktør Arne Buanes i Gaia må gjerne mislike et slikt system som virkelig kan få fart på Gaia-bussene, og få folk til å ta buss i større grad, fordi det kan åpne for noe større kontrollproblemer. Men han må ikke fremføre et så meningsløst og ansvarsfraskrivende utsagn som at fremkommelighet og pris ligger utenfor selskapets kontroll, spesielt når Gaia aldri har gjort noe alvorlig for å bedre fremkommeligheten i byen.

I Århus ble det ellers foretatt kontroller ved at spesielle kontrollører fra buss-selskapet i store, side frakker steg på bussene foran og bak og ba om å få se på billettene mens de arbeidet seg gjennom bussen. Så det var aldeles ikke fritt frem for å snike. I disse dager vurderer også buss-selskapet i København å ta billettering og kortsalg fra sjåførene, og innføre Århus-modellen. København-selskapets betenkeligheter med dette systemet ligger først og fremst i kontrollproblematikken, men ledelsen er sterkt fristet til å gjøre nytte av erfaringene fra Århus, nettopp for å bedre den fremkommeligheten som Arne Buanes hevder er utenfor Gaias kontroll.

I Bergen går bussene til tider så sakte og upresist at farten må opp, både for at folk skal komme frem, og for at de skal kunne vite når bussen kommer til holdeplassen hvor de står. For med økt fart bedres også rutepresisjonen. Slik Arne Buanes ordlegger seg, virker det som om selskapet har definert seg bort fra slike helt vitale problemstillinger, som om de er uinteressante. Iallfall så lenge det ikke kommer mer penger fra det offentlige.

Av Ketil Falch