Etter år med famling og pilotprosjekter markerte miljøvernminister Brende i april endelig startskuddet for prosjektet «grønn stat». Dette innebærer blant annet at staten vilkjøpe resirkulert papir og unngå å kjøpe ulovlig hogget tropisk tømmer. Initiativet er etterlengtet, men vi etterlyser mindre kosmetikk og mer helhjerta ambisjoner.

Den nye grønne staten må utnytte sin forbrukermakt til å få fart på omsetningen av «grønn» mat. Offentlige kjøkken og kantiner kjøper inn matvarer for summer som utgjør det mangedobbelte av den økologiske omsetningen i Norge. Dersom en vesentlig del av denne etterspørselen ble rettet mot økologiske varer, kunne næringen fått et kraftig løft. Og etter hvert ville den økologiske maten også blitt billigere. Hvor lenge skal vi være oss bekjent av at markedsandelen av økologiske varer i Norge bare er på noen promille, mens den i Danmark er på fem prosent?

Få vet at maten vi spiser utgjør halvparten av vårt økologiske fotavtrykk — det vil si at femti prosent av den arealbelastningen vi påfører kloden kommer fra maten vi spiser. Et vesentlig spørsmål er derfor hvordan vi kan få et mer miljøvennlig kosthold. Det vil avhenge av hva vi spiser, av hvordan maten er produsert og hvor langt den er blitt transportert. Det å overbevise statsansatte om at de fra et økologisk synspunkt bør spise grønnsaker og fisk fremfor kjøtt, behøver ikke være Brendes sak. Men å gi dem tilgang på økologiske og lokalt produserte matvarer som er klart best for miljøet, bør være en selvskreven sak i grønn stat-satsingen.

GURI TAJET, FRAMTIDEN I VÅRE HENDER