Som mandag, da Bergens Tidende over stort oppslag både på forsiden og nesten hele side to brettet ut at en økonomiprofessor, Alf Erling Rise, og en professor i samfunnsmedisin, Kjell Haug, hadde kommet til den enestående konklusjon at røykere er billigere for samfunnet enn andre folk.

«Røykerne belaster helsebudsjettet minst» lyder overskriften som riktignok er valgt av avisen. For de fleste av oss som feier gjennom avisenes overskrifter er dette klar melding. For de mobbete røykerne en gladnyhet. «Vi er billigere enn de andre. Røyk og vær glad!»

Den store oppdagelsen disse forskerne har gjort, er at ikke-røykerne lever lenger enn røykerne. Røyken har ikke tatt deres liv tidlig nok. Derfor får de andre sykdommer, som det koster penger å behandle, eller de forblir friske og oppnår rett til pensjon og trygder. Penger koster de i alle fall.

Å fy. Det egentlige problemet er at alder koster samfunnet penger. Den briljante konklusjon de ovennevnte forskerne kommer med, er altså at det er billigere for et samfunn at folk dør før de rekker opp i pensjonsalder.

Folk som dør tidlig får lite trygd. Men noe koster de stakkars røykerne oss fortsatt. Det er ikke gratis å behandle verken lungesykdommer eller hjerte-kar-lidelser.

Våre forskere kunne anvist store innsparingspotensialer ved å avvikle all behandling. Nettoresultatet for samfunnet ville bli at røykerne bidrar til tusenvis av arbeidsplasser i tobakksindustrien og økt omsetning i varehandelen. Tenk hvilke overskrifter Bergens Tidende kunne fått ut av det! Men hvorfor begrense oss til røykere. Det er jo ikke bare røyking som kan føre til en tidlig død. Vi bruker jo en masse penger på å forsøke å beskytte folk mot andre måter å dø for tidlig på.

Kjære professorer, tenk på hvor billig det ville bli om vi ikke behandlet noen med dødelige sykdommer, la ned Luftambulansen og sluttet med bilbelteaksjoner og annen kostbar sikkerhetsopplæring, åpnet våre armer og lunger for sars og lot aids herje vekk alle kommende pensjonister før de begynner å belaste helsebudsjettene.

Takk til professorene, og til Bergens Tidende hvis eminente journalister åpnet mine øyne for noe viktig.

You made my day.

Ryk og reis.

Jan Spjeldnæs, pensjonert og kostbar cand.oecon.