JENS KJELDSEN

Som ved andre språk, som engelsk og tysk, vil du når du lærer meklerspråket treffe på det språkforskere kaller for «falske venner»: Ord som høres ut som de betyr noe, men som i virkeligheten betyr noe annet. Slike ord skaper språkproblemer — og i noen tilfeller mer alvorlige problemer. La meg derfor forsøke å forklare betydningen av noen faste uttrykk og formuleringer i meklerspråket.

Først om de som snakker og skriver meklerspråket. De er hva vi andre ville kalle for selgere, altså mennesker som lever av å selge noe. De mest estimerte boligselgerne omtales som «statsautorisert eiendomsmekler». Disse selgerne er ekstra flinke til å selge, for de har tre års utdannelse på salgsskolen BI. En såkalt mekler gjør nøyaktig det samme, altså selger boliger, men har aldri gått på salgsskolen.

I deres salgsarbeid sender meklerne ikke reklamefoldere ut, de har heller ikke salgsmøter og salgsturer. Nei, de utgir «boligaviser» og har «boligaftener», de avholder «aktivitetsdager» og «informasjonsdager», og de arrangerer «visningsturer» til boliger i Syden.

Salgsfremmende

Hvis du overveier å selge boligen din, vil du bli tilbudt en «meklertakst» eller en «gratis og uforpliktende verdivurdering». Det vil si at en mekler ser på boligen din og gir deg et potensielt salgsbeløp, som er så høyt at bare tanken om alle disse pengene umiddelbart forårsaker to ting: 1. Du ønsker at denne mekleren skal selge din bolig så raskt som mulig, og 2. Du fortrenger øyeblikkelig at det vil koste en formue i provisjon og gebyrer å selge, og at alle andre boliger i byen - ja, i hele landet - er minst like dyre. Skulle du etter en slik «uforpliktende verdivurdering» mot forventning likevel ikke binde deg til mekleren, da vil mekleren ha moralsk rett til «uforpliktende» og dårlig skjult sutring over all den tiden han har brukt på deg.

Overveier du å kjøpe bolig, bør du vite at man på meklerspråket aldri nevner ulemper ved bolig og eiendom, hvis det da på noen måte kan unngås. Hvor det ikke kan unngås benyttes formuleringer som beskriver boligen på passende salgsfremmende vis. Det gjelder for eksempel området. En bolig i et trafikkert, støyende område hvor ingen ville la barna sine gå ut alene, beskrives vanligvis som «sentralt beliggende», med gode bussforbindelser og kort avstand til transport, butikker, bank og liknende.

Selv om de fleste av oss ikke ønsker å bo midt i et veikryss, så vil vi helst bo litt sentralt. Lykkeligvis kan vi alle komme til det. For sentralt betyr ikke nødvendigvis i Sentrum. En bolig kan ha «sentral beliggenhet» mange plasser. For eksempel «i Sandviken», «på Minde», «på Laksevåg» og «på Fjøsanger». Selv bor jeg på Fjøsanger, men har ennå ikke funnet Sentrum her i strøket.

Solsiden

Sol er naturligvis viktig. Og hvis eiendommen har ettermiddags- og kveldssol, kan du være sikker at det vil stå i annonsen. Står det ikke i annonsen kan du være enda mer sikker på at eiendommen er undersolt. Unntaket er boliger på «Fjellsiden» for «Fjellsiden» benyttes som et synonym for «solsiden». En eiendom som ikke ligger på Fjellsiden, men i stedet i skyggenes dal, på den andre siden, kan jo da alltid selges fordi den har «Flott utsikt mot Fjellsiden».

Naboene og naboskap nevnes ytterst sjelden - og sikkert av gode grunner. Men flytter du inn i en bolig med «meget godt nabolag» kan du regne med å ha naboene på døren ikke bare i tide, men også i utide.

Så til tomten og hagen. En hage er nesten aldri «stor» eller «liten». Hvis den er stor, da er den «parkliknende». Hvis den er liten, da er den gjerne «koselig». Er den i tillegg dårlig holdt kalles den for «sjarmerende». En tomt som er så totalt ufremkommelig og gjengrodd at det kreves en motorsag for å få se bakken er en såkalt naturtomt. Disse tomtene er ofte «lett skrånende», hvilket vil si umulig å bygge på.

I forståelsen av boligomtalen er det nødvendig å kjenne til gradsbøyningen av stigende kvalitet: 1. Pen, 2. Fin, 3. Flott, og 4. Herskapelig. Nevnes ingen av disse uttrykkene er kvaliteten dårlig. Uttrykkene kan styrkes med ordet «meget», som i «meget pen leilighet». Denne forsterkningen er ikke mulig med ordet «herskapelig». For hvis en bolig blir vurdert som bedre enn herskapelig - normalt eneboliger og eiendommer til mer enn 4 millioner og gjerne med egen strandlinje - da tones de overdrevne, rosende vendinger gjerne ned. Her snakker prisen for seg selv, og man nøyer seg med et begrenset utvalg av ord som «representativ» og «ærverdig». De fleste av disse eiendommene har «god romfølelse». Det betyr at selgeren har på følelsen av at han kommer til å tjene bra på denne eiendommen.

Hvis et hus eller en leilighet er «holdt i opprinnelig stand» eller holder «opprinnelig standard» da henger de blomstrete tapeter som boligens første eier satte opp i 1969 sikkert ennå. Blant disse boligene, som oftest er leiligheter, kalles de beste for «velholdt». Det betyr at leiligheten er blitt vasket relativt jevnlig, men for øvrig ikke er nyoppusset siden den ble bygget.

Oppussingens betydning

«Nyoppusset» kan være flere ting. Mest alminnelig er følgende to betydninger: 1. For å få prisen opp har den nåværende eieren malt enkelte rom i en farge, som er så gyselig at du likevel må male over, 2. For å få prisen opp har den nåværende eieren satt nye dører i kjøkkenskapene på et kjøkken som likevel er så gammelt at du må rive hele kjøkkenet.

Hvis boligen aldri er blitt oppusset, men tvert imot krever betydelig oppussing har den «bra potensial». Hvis det likefrem kreves omfattende renovering og ombygging, markeres det gjerne med uttrykk som: «Noe modernisering/oppussing må påberegnes». I uhyre sjeldne tilfeller møter vi formuleringer som «bærer sterkt preg av manglende vedlikehold og krever betydelig indre og ytre oppgradering». En slik betydelig oppgradering er vanligvis det samme som en total riving av hele bygget. Men det er jo også en slags begynnelse.