I dag fikk jeg med meg at jeg sikkert er av dem som ikke lenger hører til målgruppen av deres ønskede leserskare. Jeg faller faktisk utenfor på opptil flere områder. Første artikkel som leder meg til denne konklusjonen var den om måker. Tiggende, bråkende skapninger som har overtatt strilenes rolle på Torget i Bergen.

Første avvik: Jeg er stril, og jeg liker meg til og med i Bergen.

Andre artikkel var vesentlig vanskeligere å tåle for en overvektig stril. At BT finner det høvelig å gi spalteplass til rein sjikane av overvektige mennesker fikk meg til å sette kaffien og frokosten i halsen. Lune kronikker med brodd er morsomme og vekker ofte ettertanke. Knut Langeland sin gulping i dagens BT treffer blink i den skrantende selvfølelsen og jeg har stor forståelse for at vi som ikke holder modellmål faktisk kan vekke både avsky og vemmelse. La meg bare slippe å få det til frokost.

BT bør huske på at kjøpekraften til oss som er overvektige påvirker opplagstallene deres. Det er ikke bare mat som står i hodet på oss. Andre avvik: Overvektig — middelaldrende - og altså iflg. BT; avskyelig, useksuelt fleskeberg, som tydeligvis bør beholde allværsjakken på selv om solen skinner. Abonnent hos BT stort lenger? Neppe!

FEIT STRIL