Dette er et eksempel på at et lite program kan starte en stor debatt. Programleder Halvor Folgerø synes nok at visse deler av debatten rundt Tore Strømøy gikk av sporet, men det er kjekt å tenke på at lillebror i NRK-systemet, nemlig NRK 2, greide å lage et program som fikk storebror til å våkne — og følge opp debatten, sammen med aviser og andre kanaler.

Bak overskriftene

— Målet med «Mediemenerne» er som det har vært fra første sending: å belyse og komme bak nyhetene, se på trender og utviklingstrekk og finne ut hvordan mediene er med på å påvirke samfunnet. Hvor langt vi har lykkes, kan diskuteres, men jeg tar det som et tegn på at vi gjør en bra jobb når vi alt nå har fått grønt lys for en ny sesong med «mediemenerne» Vi kommer igjen til høsten.

— Er du fornøyd?

— Programmet har utviklet seg, vi har ikke fått all verdens støtte fra egne krefter i NRK til å skape reklame og oppmerksomhet rundt programmet. Jeg har fått fire ulike forklaringer på hvorfor ikke «mediemenerne» skulle få mer promotering i form av innslag i programpresenstasjonen. Jeg har fått fire ulike forklaringer. Sannheten er at vi har like mange seere i det som defineres som NRK2 sin primære målgruppe, de unge voksne mellom 20-29 år, som for eksempel både «Stereo» og «Nigellas kjøkken» som går på samme kanal., sier Folgerø.

Tre sidekommentatorer

— Hvordan har programmet utviklet seg på de to sesongene som har gått?

— Panelet har gått seg til og fungerer veldig bra. De er passe frekke og flåsete med hverandre og har en gemyttlig tone seg imellom. Vi greier også å diskutere ut fra nye vinklinger. Så har vi vekslet på ha vakthund - eller kommentator, vi har hatt Trude Mette Johansen, stand-up komiker, så har radiomannen Finn Tokvam («Radio Røynda») ved NRK Hordaland og Erling Lægreid får NRK i Oslo skiftet på å ha kommentaren. Det har fungert godt også, mener jeg.

— Seertallene?

— De kryper oppover og har en lei tendens til å svinge kraftig i noen perioder. Men det er ikke kjekt å være klemt inn på NRK2 med kvalitetskrim fra Norden på NRK1 og Torsdagsklubben på TV 2 som konkurrenter. På det beste har vi hatt 82.000 seere på et program, med reprisene har vi hatt 230.000 seere til et program. Men det vanlige er at vi svinger mellom 50.000 og 80.000 seere hver torsdagskveld. Personlig skulle jeg gjerne ha gjort noe med sendetidspunktet.

Godt mottatt

— Hvordan opplever du mediefolk som må svare på dine spørsmål i programmet?

— Jeg er blitt forbausende velvillig mottatt i alle redaksjoner. Vi har ikke problem med å få kolleger i pressen og andre kanaler ti å stille opp i «Mediemenerne». vet ikke om det skyldes at alle mediefolk ser programmet!

— Hvor viktig er programmet?

— Er det ikke viktig å ha et program som setter kritisk søkelys på hva som skjer i mediene og våger å ta en debatt om et yrke som har sterke kollegiale bindinger og som ofte blir kritisert for å svikte sine oppgaver? Det er vanskelig å få journalister med på at de har tatt feil eller gjort noe galt. jeg synes for eksempel at det er veldig bra at Dagbladet og VG er i tottene på hverandre om dekningen av krigen i Irak. Det er for lite krass debatt om mediene i mediene der mediefolk selv er med.

Hovedstad og distrikt

— Det blir ofte veldig mye Oslo-aviser og NRK og TV 2 i Oslo?

— Ja, men det er fordi de sterkeste mediene er i Oslo. Vår oppgave er å komme med vårt distriktssyn på tingene, det hjelper å være stasjonert i Bergen. Når så mye er sagt: det er heller ikke særlig sprek mediekritikk ute i regionavisene, heller.

Sier Halvor Folgerø som gleder seg til en ny sesong og røper at det siste programmet kommer til å bli laget i New York, ikke minst fordi krigen i Irak har satt sine spor i amerikansk medieverden. Programmet denne uken kommer også til å handle om krigen i Irak, i skrivende stund kan ikke Folgerø si noe om hvordan vinklingen blir, for allerede mandag var det debatt i begge kanaler om medienes rolle og medvirkning i krigsreportasjene.

Vi utfordret Folgerø til å være selvkritisk, hvordan vil programlederen selv karakteriser sine faste deltakere?

Frank Aarebrot:

(f. 1947) er professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Han har studert i USA og Norge, og har undervist ved universitetet i Michigan, Universitet i Marburg (i Tyskland), i Essex og Fudan universitet i Shanghai. Valg er lidenskap, hobby og fag.

Folgerø : Frank er kunnskapsbasen i panelet. Han er nesten leksikalsk i sin bruk av fakta. Dessuten er han passe sleivete og frisk i sine kommentarer.

Siren Sundland:

(f. 1971) er filolog og har skrevet hovedoppgave om biografi og identitet. Hun er partner og daglig leder i designbyrået Bilder og bokstaver as. Sundland skriver artikler og holder foredrag om moderne massekommunikasjon.

Folgerø: Frisker opp mellom brumlebassene i panelet. Har en fenomenal evne til å vri på perspektivet og se saken fra nye vinkler. Et friskt og fornyende språk.

Henrik Færevåg:

(f. 1952) har jobbet med journalistikk i 22 år. Han var programleder på sporten og senere utenrikssjef i TV 2 (94-98) før han ble informasjonsdirektør i Luftfartsverket. Før det var han ti år i Bergens Tidende. De tre siste årene har han hatt sitt eget firma som driver med alt fra fjernsynsproduksjon til medierådgivning. Fast spaltist i BA og en mye brukt foredragsholder.

Folgerø: Henrik er den munnrappe og provoserende drivkraften i panelet. Passe flåkjeftet og en solid bakgrunn som mediemann som gjør at han kan mye om det som skjer i redaksjoner.

Sendetider: Torsdag 21:45 NRK2

Lørdag 17:30 NRK2 (r)

KOMME BAK NYHETENE: - Panelet fungerer veldig bra. De er passe frekke og flåsete med hverandre og har en gemyttelig tone seg imellom. Vi greier også å diskutere ut fra nye vinklinger, sier programleder Halvor Folgerø. Her sammen med paneldeltager Siren Sundland. (Arkivfoto: NRK)