Om de fleste av disse konfliktene hører vi nesten ikke, og det vi hører har ingen proporsjon til selve konfliktstørrelsen. Et eksempel: sultkatastrofen i Sør-Sudan skyldtes tørke og borgerkrig, en krig som har drevet millioner på flukt. To millioner er døde og fire millioner på flukt som følge av konflikten i Sør-Sudan.

Men mediene skriver ikke så ofte om denne konflikten. De skriver gjerne om mer «eksotiske» konflikter som krigene i Afghanistan eller i Irak. Og mest av alt om konflikten i mellom Israel og palestinerne.

Dette er en illustrasjon av den største forfalskningen i mediene, en forfalskning som har vært nokså konsekvent i en årrekke: Hva som dekkes og ikke dekkes av de store mediene, og hvordan det dekkes. Uten at det ligger noen vitenskapelig undersøkelse i bunnen, er min inntrykk at mønsteret er nokså klart (og det går mange år tilbake i tid):

a) Alt som Israel gjør galt, eller som kan vris til å være galt, blir dekket som om verden skulle være uten virkelige problemer, mange ganger så sterkt som tilsvarende episoder andre steder.

b) Noe av det samme gjelder USA, men bare noen ganger. Jeg har inntrykk av at det dekkes mest når muslimer rammes.

c) Andre land får stort sett drive med sitt i fred. Det gjelder for eksempel Frankrike, og selvsagt Russland. For ikke å si Kina.

d) Det muslimer gjør av galt mot andre muslimer, har som regel liten interesse, men det hender at det utløser et visst engasjement.

e) Det muslimer gjør mot «vanlige» europeere og amerikanere, dekkes noen ganger, mer jo nærmere vedkommende «hvite» står oss.

f) Det muslimer gjør mot kristne og andre minoriteter i sine egne land, har praktisk talt null interesse. Det kanskje mest groteske eksemplet på det er Sør-Sudan, hvor et muslimsk regime driver terror mot den innfødte befolkningen i sør i et stort omfang.

I det muslimske Indonesia er tusener av kristne drept og hundretusener jaget på flukt. Det har liten interesse. Det Israel gjør av virkelige og påståtte «ugjerninger», dekkes mange ganger så sterkt (antakelig flere hundre ganger). g) Så lenge kommunismen fantes, og den grad den finnes fremdeles, er det samme mønsteret: Kommunister kunne og kan drepe mennesker i tusener (tidligere i millioner) uten at det har noen særlig interesse, verken mens det skjer eller etterpå.

Roald Olsen