Denne dagen er et samarbeidsprosjekt mellom Rådet for psykisk helse, Mental Helse Norge og Sosial— og helsedepartementet. Og det er med forundring jeg har vært vitne til at alle mediebedriftene i Bergen ikke har funnet interesse av å dekke noen av våre arrangement i vår by.

Vi har her i byen hatt en arbeidsgruppe bestående av frivillige fra organisasjoner, ansatte i helsevesenet og andre som arbeider/er interessert i psykisk helse, som siden tidlig i vår har jobbet aktivt med å få på plass en hel uke (5.-12. okt.) med arrangement av ulik karakter: som informasjonsstands, kunstutstillinger, konserter, foredrag, omvisninger på institusjoner, og et hovedarrangement 10. oktober i Grand Selskapslokaler, der vi hadde kjente, interessante foredragsholdere, sang og musikk og lettere bevertning.

Som nevnt så startet vi vårt planleggingsarbeid tidlig i vår, og med små midler greide vi å få til en uke med vekt på psykisk helse, og vi trodde at dette også var noe som ville fange medias interesse, men så feil er det mulig å ta!

Det ble i begynnelsen av september sendt informasjonsmateriell til alle aviser og tv-stasjoner i Bergen og Hordaland for at det skulle være tid til å forberede en dekning av denne viktige dag og uke, men det dukket ikke opp en eneste henvendelse til undertegnede som var fylkeskontakt, så når det nærmet seg slutten av september ble det sendt ytterligere informasjon, i tillegg til pressemelding fra Rådet for psykisk helse, til de forannevnte, med blant annet program med oversikt over alle arrangement i hele arrangementsuken. Tenkte da at det ville hjelpe, og at det ville dukke opp noe interesse de siste dagene, men den gang ei.

Så mine spørsmål til alle mediebedrifter i Bergen er: Hvor blir dere av når det arrangeres noe positivt i forbindelse med psykiske helseproblemer? Må det være noen tragiske historier for at dere skal vise interesse? Gir ikke positive nyheter nok seer-/salgstall?

Min erfaring er at media raskt tar kontakt med brukerorganisasjonene for kommentarer og intervjuer hvis det gjelder negative saker som korridorpasienter, dårlige psykiatriske sykehus og andre mangler innen psykisk helse. Og da nesten kreves det av oss i organisasjonene at vi skal stille opp på kort varsel, med gjerne bare en halv times forberedelse. Dette er noe vi velvillig har stilt opp på hittil, men tror vi må tenke nøye gjennom en henvendelse i fremtiden, eller kanskje bare overse eller glemme at vi er blitt spurt.

BJØRN H. JENSEN,

FYLKESSEKRETÆRMENTAL HELSE HORDALAND