Av Daniel Ducrocq,

leder Bergen Nei til EU

Det er også grunn til å lure på om avviklingen av nattogene er den beste kommersielle måten å takle en passasjersvikt som har flatet ut det siste halvåret.

NRK melder at en mulig løsning er å legge ut strekningene på anbud. Et fransk selskap, Connex, har allerede begynt å drøfte saken (NRK 4. juni). En slik privatisering av norske jernbanestrekninger passer som hånd i hanske med EUs krav om mest mulig fri konkurranse. Men vil vi som forbrukere, tjene på det ?

Alle som har tatt hurtigtog fra Paris til London har opplevd å reise 250 km i timen på den franske siden og 100 km i timen på den engelske siden. I flere tiår har det franske nasjonale togselskapet investert i utvikling av moderne løsninger som gjøre det mulig for togene å kjøre fort, veldig fort. Under Margaret Thatcher ble det britiske jernbanevesenet splittet opp og solgt til private selskaper som ikke har hatt økonomisk vilje eller interesse for modernisering, og de lar togene gå langsomt.

Erfaringer fra Danmark viser det samme. Det vakte oppsikt da det britiske togselskapet Arriva vant anbudsrunden om strekninger på Jylland mot det statseide DSB. DSB hadde faktisk levert det laveste tilbudet og den mest detaljerte driftsplanen. Driften til det private Arriva ble ingen suksess, verken for de ansatte eller forbrukerne: for få togførere, stadige proteststreiker mot lave lønninger, beskyldninger om sikkerhetsforsømmelser, osv. Avsløringen ble total da den danske samferdselsministeren måtte oppfordre DSB om å bistå Arriva (Jyllandsposten 5. mars 2003).

Et transportselskap kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt uten å være bedriftsøkonomisk lønnsomt. Krav om mer bedriftslønnsomhet i en periode med nedgang i antall passasjerer kommer på et tidspunkt hvor sterke kapitalkrefter ønsker å overta deler av NSBs virksomhet. Både EU og EØS gir dem gode forhold for dette. Det er all grunn til å frykte at et mer eller mindre samlet politikerkorps ikke vil legge to pinner i kors for å hindre dem. Det norske politiske knefallet for EUs bestemmelser er blitt regelen uten unntak: gassdirektivet, rusbrus, differensiert arbeidsgiveravgift, matsminkedirektivet, for å nevne noen.

En privatisering av NSB, bit for bit, står nå for tur. Mot dette forsøket på å legge en del av NSBs virksomhet på anbud må de ansatte og forbrukerne reise kamp, som i Frankrike, for et statseid, moderne og effektivt jernbaneverk. Et jernbaneverk oppsplittet etter EUs ønske gagner pengekreftene, ikke oss vanlige borgere.