Her kommer mange rare påstander og misforståelser på trykk. La meg nøye meg med et utvalg. «Ved å konkurranseutsette skolen som en hvilken som helst lakseprodusent, tror man altså at man skal oppnå god skoleutvikling og sikre kvalitet i opplæringen». (Jan Louis Nagel, BT 18.2) Hvis det her siktes til Høyre, så er svaret nei. Jeg tviler på om Nagel vet hva konkurranseutsetting betyr, og så vidt jeg vet har det uttrykket aldri vært brukt innenfor skolepolitikken av noen i Høyre. Jeg oppfordrer Nagel til å dokumentere sin påstand. «Offentliggjøring av karakterer er løsenet, uten den minste forståelse for at skolen er så meget, meget mer». (John Steffensen, BT 16.2.) Nok en gang er svaret nei. Jeg har aldri skrevet eller trodd at offentliggjøring av karakterer er «løsenet». Tvert imot: Karakterer sier noe om hvordan skolen løser en viktig oppgave; å gi elevene kunnskaper og faglige ferdigheter. Personlig utvikling, sosiale ferdigheter, trivsel og et mobbefritt miljø, sier karakterene lite om. Derfor er det viktig å støtte seg til mange andre kilder for å kunne vurdere om en skole fungerer godt. Stikkord er brukerundersøkelser blant elever og foreldre, arbeidsmiljøundersøkelser blant lærere og kartlegging av mobbing. Jeg vil spørre Steffensen: Er det riktig å holde disse resultatene av skolens virksomhet hemmelige ?

Hvis Steffensen mener at karakterer og faglige resultater er uviktige i skolen, så er vi klart uenige. Jeg kan heller ikke tro at det er noen motsetning mellom trivsel og gode resultater. Er det sannsynlig at en skole hvor elevene og lærerne mistrives, hvor mobbing florerer og hvor ledelsen fungerer dårlig, får toppkarakterer blant elevene? Steffensen skriver også: «Warloe røper en forunderlig tro på at bedre lønn gir bedre lærere». Ja, det har både jeg og Høyre trodd, derfor var det Høyre som frontet kravet om løft i lærerlønningene for noen år siden. Vi mente at en så viktig yrkesgruppe fortjente bedre lønn, for å øke yrkets attraktivitet og hindre at de dyktigste forsvant til andre jobber. Men kanskje tok vi feil? Som leser av lærernes blad «Utdanning» får en lett inntrykk av at samtlige lærere nå er mer misfornøyd enn noensinne. Så kanskje Steffensen har rett i at det var naivt å satse på høyere lærerlønn? Kanskje burde de milliardene dette har kostet de siste årene vært brukt på andre felt innen skolen? Hvis Steffensen som selv er lærer jobber hardt nok med å overbevise norske kommunepolitikere om at høyere lønn ikke gir gode lærere, så kan jo resultatet bli som han selv spår: «Lærerlønn skal bli kommunal salderingspost!»

«For hva har Warloe å bidra med selv, for å skape en god skole for alle?» spør nestleder i Utdanningsforbundet Per Aahlin i BT 18.2. For meg som lokal opposisjonspolitiker er nok mulighetene begrenset. Men la meg nevne noen stikkord: I alle Høyres budsjettforslag jeg har vært med å lage i kommune og bydel, er skolebudsjettet øket. Det eneste året Høyre har vært med i budsjettflertall i Bergen og i min bydel (2001) ble skolenes driftsbudsjett øket, samtidig som vi fikk vedtatt et historisk høyt investeringsbudsjett for skolebygg. Skoledriften ligger i Bergen under bydelene. Senest denne uken uttalte bydelsdirektøren i Bergenhus at «skole har de siste årene fått uforholdsmessig stor andel av budsjettet, fordi Høyre har presset på». Det var ment som kritikk, men det er en kritikk jeg som Høyres gruppeleder i Bergenhus setter stor pris på! Av og til kan også opposisjonspolitikere få gjennomslag. Blant mine forslag som er blitt vedtatt er tiltaksplaner mot rus og uønsket elevadferd på alle skoler, fast IT-ansvarlig lærer med egen timeressurs på alle skoler, etablering av et møteforum mellom skolepolitikere og elevrådsledere i Bergen, åpenhet omkring resultater av skolevurderingsprogrammet i Bergen, mer omfattende skoleutbygging i byens voksende bydeler og innføring av brukerundersøkelser i bergensskolene. Mye mer burde vært gjort fra min side, selv om jeg er fritidspolitiker. Men la meg spørre Aahlin: Hva har Utdanningsforbundet foreslått av tiltak og reformer for å gjøre skolen bedre?

Det er dokumentert at norsk grunnskole har større ressurser og høyere lærertetthet enn de fleste sammenlignbare land, men scorer helt middels på resultater hvis vi ser på kunnskaper og ferdigheter i viktige fag. Den store PISA-undersøkelsen (265.000 elever i 32 land) viser også at forskjellene på svake og flinke elever i Norge er større enn i mange andre land og økende . Særlig gutter ser ut til å være i ferd med å bli taperne i skolen. Nesten 20 prosent av norske 15-åringer har problemer med lesing. Elevene selv klager først og fremst over for mye bråk i klassen. Gjennom mange år har vi politikere diskutert skolebygg, men nesten aldri innholdet i skolen. Så hva gjør vi med disse problemene? Først og fremst er det nødvendig å avdekke problemene før vi kan diskutere tiltak. Men Utdanningsforbundet og noen lærere motsetter seg jo alle forsøk på offentlighet omkring skolen! Karakterer skal holdes hemmelige, brukerundersøkelser «vil aldri i livet fange opp alle sider ved skolehverdagen» (Steffensen) og bør vel derfor også legges bort. Skal vi legge lokk på alt som kan røpe svakheter ved skolen og si nei til alle reformforslag, slik Utdanningsforbundet gjør? Nei, da får heller vi andre som er opptatt av en bedre skole ta debatten uten lærerne. De får sitte på sidelinjen og fortsette sin protest mot alle forandringer. Ifølge Steffensen vil «veldig mange lærere» ikke stemme Høyre. Da er det jo bra at det fortsatt finnes flere foreldre enn lærere!

Henning Warloe, skolepolitisk ansvarlig Bergen Høyre