Av Helge S. Dyrnes

Bergen Næringsråd har et klart mandat i å vurdere resultatene og konsekvensene for næringslivet. Og når konsekvensene viser seg å bli betydelig økte tidskostnader for nyttetrafikk (varetransport, serviceleveranser mv.) og redusert omsetning, har vi en forpliktelse til å slåss for næringslivets interesser — som tross alt skal bidra med inntekter til fellesskapet. Det er derfor fristende å bruke uttrykket «med skal verdiskapning og kvalitet fordrives».

Til BT sier byråden at Bergen Næringsråd ikke har uttalt seg i saken om gjennomgående kollektivfelt.

Som ansvarlig byråd burde han vite bedre - både fordi vi i 2001 ga en uttalelse til daværende byråd og hans avdeling - og av andre grunner.

Bergen Næringsråd har ment at det samlede grep som ble gjort i Strategisk sentrumsplan var en riktig og fremtidsrettet løsning for næringsaktivitetene i sentrum. Vi har, helt siden Strategisk sentrumsplan ble vedtatt i bystyret i 1998, fastholdt og minnet politikerne om de prinsipper som der ble fastlagt. Det bærende prinsipp var gjennom ulike tiltak å forbedre tilgjengeligheten for alle grupper. Regulering av overflatetrafikken skulle skje etter at avlastningsalternativer ble gjennomført (les Skansetunnelen), og overflateparkering kunne reduseres etter bygging av nye sentralt beliggende parkeringsanlegg (les Klostergarasjen og anlegg i Vågsbunnen-området).

Disse prinsipper burde byråden hatt med seg når han vurderte tiltak i sentrum knyttet til Bergensprogrammet.

25. oktober 2001 ga vi en høringsuttalelse i sak om «Forslag til reduksjon av trafikk over Bryggen og til kollektivtrasé gjennom Bergen sentrum».

Et hovedsynspunkt fra vår side var et krav om at man foretok en samlet tilgjengelighetsvurdering som omhandlet kollektivtrafikk/gjennomgående kollektivfelt, parkeringspolitikken og vilkårene for varetransport, servicetransport mv. Vi ba spesielt om konsekvensvurderinger for fremkommeligheten (økt tidsforbruk), opphoping av trafikk lenger ute i systemet og en vurdering av løsninger for næringslivets transportbehov - derunder bruk av kollektivgater/kollektivfelt for varetransport.

Byråden har dessverre i egen sak forkastet vårt forslag om bruk av kollektivgater (f.eks. Kaigaten) og kollektivfelt for varetransport utenom rushtidene.

Mer oppsiktsvekkende er følgende forhold:

I sak om varetransport og kollektivfelt - datert 24.05.00 - gir Planavdelingen v/Edel Eikeseth følgende vurdering:

«Dersom ett kjørefelt i Christ i esgate, Småstrandgaten, Torget, Bry g gen skal reserveres for kollektivtrafikk, medfører det at disse gatene får omtrent halvert kapasitet til å avvikle dagens trafikkmengder. Etter administrasjonens oppfatning vil det kunne føre til k ø dannelser med tilbakeblokkeringer i kryssene, noe som antas også vil gi uheldige konsekvenser for kollekti v trafikken. For varetransporten vil et kollektivfelt gi langt dårligere vilkår enn det de har, fordi de da må konkurrere med privatbilen om de gjenværende felt. Sammenhengende kollektivfelt i de a k tuelle sentrumsgatene er teknisk vansk e lig å etablere. Skilting av et sammenhengende kollektivfelt vil i ti l felle bli ganske omfattende, da det gjentatte ganger må oppheves og gjentas som følge av kryssende trafikk. Den viktigste motforestillingen til et samme n hengende kollektivfelt, er at tilgjengeli g heten for de andre trafikantgruppene, herunder varetransporten, vil bli sterkt redusert». Dette er de samme spørsmål som Bergen Næringsråd krever at byråden vurderer - før han igangsetter tiltak.

Vi ber derfor byråden opplyse publikum om avdelingen har mottatt vår høringsuttalelse, om den er lest og hvilke nye beregninger og premisser hans avdeling nå har lagt.

Vi minner også byråden om at Bergen Næringsråd i «flommen» av saker som vedrører Bergensprogrammet både i et skriftlig innspill og i møter har fremhevet at verdiskapningsaspektet er lite fremme i målformuleringer. Videre har vi påpekt at det må gjennomføres konsekvensvurderinger for fremkommeligheten - spesielt for næringslivets transporter det må gjennomføres en aktiv og offensiv informasjon overfor publikum og næringsliv om «hvordan de kan finne frem» - og vurdere andre tilgjengelighetsfremmende tiltak.

Byråden har bommet på alle tre punkter!

Selv om byrådet og næringslivet kan ha felles mål for utviklingen av Bergen sentrum, har rekkefølgen på tiltak og timingen vært særdeles uheldig. Det merker publikum og næringslivet på kroppen.