Debatt

Tjalve Gj. Madsen

I 2002 lovpriser Arbeiderpartiet den offentlige grunnskolen gjennom svulstig, ideologisk utdanningsretorikk, men raserer den offentlige grunnskolen gjennom sine budsjettvedtak.

Da Arbeiderpartiet ved «skolekuppet» i 1920 la grunnlaget for den norske enhetsskolen, skjedde dette ved et budsjettvedtak i Stortinget. Kun skolene som bygde på den da femårige offentlige skolen, ville få statsstøtte. Vedtaket ble stående og fikk avgjørende betydning for utvikling av en felles, offentlig grunnskole.

Praktisk skolepolitikk er budsjettpolitikk, ikke ideologisk retorikk. Budsjettpolitikken kan begrunnes ideologisk. Ideologien er viktig med tanke på å forklare mål og mening med politikken. Men den nakne sannheten, de virkelige ideologiske verdivalg åpenbares i budsjettvedtakene.

I dag raser foreldre over det de opplever som sviket fra skolepolitikerne. Skolepolitikerne toer sine hender, skylder på andre oppover i systemet eller prøver å omgi seg med en tåke av byråkratisk ansvarlighet. Tåkeleggingen skjer ved at det forsøkes å gi et inntrykk av at det ikke finnes økonomiske muligheter eller alternativer. Ved å gi inntrykk av manglende handlingsmuligheter, kan de legitimere at den ideologiske argumentasjon endrer seg fra å ha fokus på prioritering av barn og unges opplæring, til å handle om viktigheten av budsjettbalanse. Men dette endrer ikke at foreldre mister tilliten til skolepolitikere som ved valget fremstod som barn og unges skytsengler, og som ved neste korsvei, synes bare å ha en gud, kalt «budsjettbalanse». En trenger ikke å ha gått Handelshøyskolen for å vite at budsjettbalanse er en prioriteringssak. BT hadde blant annet 5. september en reportasje som nettopp viste at Bergen kommune langt fra er et konkursbo.

Det underlige er at de lokale politikerne i Bergen Arbeiderparti tydeligvis ikke ser at de er i ferd med å bli den offentlige skolens verste fiende og et redskap for en høyst markedsstyrt skolepolitikk. De synes heller ikke å ha evnen til å ta konsekvensene av klare tilbakemeldinger. Ifølge det nye Ap-byrådet for skole, Grung i BT 4. september, er det foreldrene som ikke helt har forstått hvordan deres barn egentlig har det på skolen. Som velger opplever jeg at Arbeiderpartiet i Bergen har større lojalitet til rammebetingelser og økonomiske kriterier fra en regjering med helt andre skolepolitisk mål (jfr. Clemet og stimulering av privatskolene), enn til det fellesskap som Ap tradisjonelt har vært kjent for å ivareta. Arbeiderpartiets lokalpolitikere fremstår dermed som byråkrater uten meninger og mot til å fremme og kjempe gjennom sin egen skolepolitikk. Høstens budsjettdebatt i Bergen vil vise om dette stemmer.

Det er vanskelig å bevege seg med buksene nede. Det går ofte bra et lite stykke, men ender vanligvis med en skikkelig nesestyver. Den pågående budsjettdebatten er snart ferdig. Høsten er kort, men det blir spennende å studere nesene ved neste kommunevalg.