Av Eline Randers Smith-Sivertsen

Jeg kommer aldri til å glemme BT— bildet av de 411 staute, rasende verftsarbeiderne som mistet jobben på Mjellem og Karlsen i 2002. De sto som en blokk på dørken i den tomme dokken. Ville se ham i øynene, han som hadde slått bedriften deres konkurs, og satt hele arbeidsstokken på gaten. Som hadde løyet dem rett opp i ansiktet og benektet alle planer om totalslakt. Han gryntet noe om at han ikke var klar over at 411 var så mange, der de sto foran ham. Ansikt til ansikt. Uten jobber.

I mellomtiden er vi fôret med alltid ekle nyheter om Carl Fredrik Seim. Millionhus, raske biler, feriesteder, industribygg og misligholdte lån. Var det ikke noen hester også, eller var de bare vennens?

Helt inn i mønstret faller saken om Engen 6, hvor Webmeglerhuset lot Seim overta et hus til spottpris, i stedet for å avertere det til salgs for sin klient, som virkelig trengte kvalifisert og pålitelig hjelp til å ivareta sine interesser. Mekleren ble idømt hele 1.3 millioner for sin forsømmelse. Men Seim solgte huset noen dager før rettssaken tok til, og håvet inn en fin sum på den usle handelen. Ekkelt.

Mindre klebrig blir ikke saken Seim av at AP-pampene Grete Knudsen, Bengt Martin Olsen og Kjell Opseth har hanket inn noen hundre tusen på å rådgi ham. Som Opseth sa i et tv-klipp fra 12. september i fjor; hvis noen hadde mistro til Seim, ville det nok gå over!!