Av Odd Inge Matre, leder Europabevegelsen i Hordaland

Ja, det må bli konklusjonen når vi ser de store endringene som pågår og har pågått siste året innen EU.

Ti land, hovedsakelig fra Sentral— og Øst-Europa, blir nå tatt opp som nye medlemmer i EU.

Fra 1. mai 2004 blir de fullverdige medlemmer i fellesskapet. Denne utvidelsen østover vil komme til å bety enormt mye for Europa. EU blir nå det alleuropeiske fellesskap som særlig venstresiden i norsk politikk har etterlyst. De forholdsvis fattige landene i Øst-Europa kommer nå etter hvert til å få økonomisk oppsving og forskjellene mellom Øst-Europa og Vest-Europa blir gradvis utjevnet.

Utenriksminister Jan Petersen (H) betegner utvidelsen som historisk for Europa og at den kunstige todelingen av Europa nå definitivt er over. Med dette har EU tatt skrittet fra å være en vesteuropeisk til å bli en alleuropeisk organisasjon, sier utenriksministeren. Undertegnede er hjertens enig og kan bare tilføye: Dette er solidaritet i praksis.

EØS-området blir også utvidet med de ti samme landene. Dette får særlige konsekvenser for Norge, og forhandlinger om EØS-avtalen pågår nå mellom EU-landene (nå 25 land) og de 3 EFTA-landene Liechtenstein, Island og Norge. Viktige spørsmål som fisk, landbruk og EØS-kontingent må avklares. Norge ønsker fri markedstilgang for alle fiskeriprodukter, mens EU på sin side ønsker å få fjernet tollmurer på landbruksprodukter. Norge må dessuten belage seg på å måtte betale en langt høyere kontingent enn dagens på 200 millioner årlig.

Innføringen av euro som felles myntenhet er også av stor betydning. I våre nærområder er det bare Storbritannia, Danmark og Sverige som ennå ikke har innført euro som betalingsmiddel. Det skal være folkeavstemninger om dette (ØMU) i Sverige og Danmark i løpet av 1-2 år. Det er ventet å bli ja til euro, i alle fall i Sverige. Østlendingene må nok belage seg på å ha to myntsorter i lommene på sine ukentlige handleturer til Svinesund.

På Island er det valg i mai. Det er ventet endringer i nasjonalforsamlingen, flere ja-partier er på fremmarsj. I Samfylkingen (tilsvarer Ap) har det vært uravstemning i oktober i fjor om EU-medlemskap og 81,5 prosent sa ja. Også partilederen i Framskrittspartiet (tilsvarer Sp) har antydet at han er for EU-medlemskap. Til sammen har disse to partiene 46 prosent oppslutning på en måling i desember. Parlamentarisk leder for Samfylkingen, Bryndis Hlödversdóttir, sier at situasjonen på Island er i rask endring og at en islandsk EU-søknad er en reell mulighet etter valget. Hun mener også at Norge og Island har mange felles interesser og bør søke og forhandle samtidig.

Men den aller viktigste grunnen til at Norge bør søke om medlemskap i EU er det politiske samarbeidet og den politiske innflytelsen vi som EU-medlem vil få. Slik det er i dag så godtar vi alle direktiver og bestemmelser som kommer fra EU, uten å ha innflytelse når disse blir utformet og fattet. Vi er økonomisk EU-medlem, men uten stemmerett. Dette må være et dilemma som heller ikke nei-siden i Norge kan være bekvem med.

EU består etter utvidelsen av 25 land. Øst-Europa er blitt med. Europa samles i EU. For fred og samarbeid. Det er på tide det blir et folkekrav at også Norge skal delta i dette unike samarbeidet. Vi har vært utenfor lenge nok.