PER ASBJØRN RISNES JR.

Tidligere i år snakket McDonald's med UNICEF. For enkelhets skyld kan vi forestille oss at det gikk omtrent slik for seg:

UNICEF: Vi trenger penger.

McDonald's: Så flott da! Du vet, McDonald's er i en unik posisjon til å gjøre folk i stand til å komme sammen over hele verden for å bedre barns liv.

UNICEF: Sier du det? Da kan dere vel bruke 20. november? Det er vel å merke den dagen vi feirer at FNs barnekonvensjon ble vedtatt i 1989, men alle barn liker jo McDonalds, gjør de ikke?

Ta barnedagen dere

Og slik ble det. 20. november heter heretter McDonald's World Children's Day. Bare ved å gå inn i frityrdampen under de to gylne buene et eller annet sted i verden førstkommende onsdag gir du en liten bit av bigmac-en din til trengende barn.

Her i Norge går vel å merke burgerprosentene ikke til UNICEF, men til Ronald McDonald's barnehus ved Rikshospitalet i Oslo. Men norske barn er vel trengende de også.

Syndenes forlatelse

Nå sitter du kanskje der og tenker. Hmm. Storkapital og u-hjelp. Hamburgere og veldedighet. Hva skal man si?Har UNICEF i USA gått på lag med djevelen eller har McDonald's kommet til fornuft? Skal det være tillatt for næringslivet å få vaske frityrfettet av fingrene ved å slenge noen kroner i rennesteinen? Skal det være påbudt?

Ta Warner Music, for eksempel. Du kan argumentere for at de gir ut mye musikk som man kan sette spørsmålstegn ved om er bra for deg. Man skal ikke se bort fra at den siste a-ha-platen kan ha drevet mang en alkoholiker på gaten. Men skal Warner få lov til å lette på samvittigheten ved å gi ut plate med Frelsesarmeen ustraffet?

Eller se på TV 2. De fyller badekaret med gull for å oppfordre til økt forbruk av såpe og tallgambling. De velter seg i blod og dårlige ordspill hver eneste dag for å trekke flest mulig mennesker ned i sofaen. Er det riktig at de skal få samle inn faddere til Plan Norge av den grunn? Har de fortjent den goodwillen, eller bør de kanskje gi enda mer?

Du kan se på næringslivets veldedighet som en velfortjent bot, en avlat for svarte synder. Men samtidig kan det jo være rå markedsføring for å bedre frynsete omdømme. Hvor går grensen?

Burgerne svir seg

Penger er som regel rasjonelle, sa en økonom til meg en gang. Penger søker flere penger, bedrifter går etter profitt og fordel på lang eller kort sikt. Men det er nok likevel tilfeldig at McDonald's nettopp denne uken annonserte at fire land i verden ikke lenger kan skryte av en internasjonal McDonald's-restaurant.

Til neste år bygger burgerimperialistene bare 600 nye burgerkjøkken rundt om i verden. I år var tallet 1000. Hamburgersalget er nemlig ikke upåvirket av verdensøkonomien, selv om man kunne tro at folk lett tyr til billige cheeseburgere når det butter i husholdningsbudsjettet. On the contrary, McFriend: Hakkekjøtt er over toppen. Og McAksjekursen falt åtte prosent denne uken.

McUNICEF

UNICEF har heller ikke fullt kassaapparat for tiden. FNs generalsekretær Kofi Annan har ganske direkte bedt næringslivet bli mer involvert i organisasjonens arbeid for fattige og undertrykte barn i verden.

McDonald's har svart ja. Det kommer FNs barnefond til å tjene millioner på. Verdensbarnedagen skal skaffe penger, ikke bare til McDonald's egen veldedighetsorganisasjon, Ronald McDonald House, men også til dusinvis av trengende UNICEF-programmer.

I Kina skal en popkonsert, som du bare får billetter til ved å kjøpe en bigmac, bli sendt over internett. UNICEF får en prosentandel av hver bigmac. Amerikanske burgerhus gir ut 20 millioner innsamlingsbøsser. Mens McDonald's-ansatte i Hongkong har forfattet et poetisk ord for dagen: «Love for our future with UNICEF.»

Antikrist

UNICEF har som ventelig fått svidd skinkene sine fra venstreradikale aktivister og intellektuelle leger. De mener at hamburgerkjeden er verdensledende på junkfood med høyt fettinnhold og mye sukker. Det kommer til å ødelegge barnefondets rykte og sette helse— og ernæringsprogrammene deres i fare, mener de.

Med andre ord. Bare fordi McDonald's er selveste antikrist i kampen mot vestlig overvekt og sørlig underernæring, så kan de ikke gi penger til barnefondet?Skal vi si nei til Bill Gates også?

Rike barn spiser mest

Microsoftgründeren kom også ut av skapet denne uken: Tirsdag fortalte han Times Singapore at han vil gjøre barna sine arveløse. Han var i India for å gi 750 millioner kroner til aidsforebyggende tiltak og ble spurt om hva han skulle gjøre med resten av de 320 milliarder kronene han sitter på.

«Det er mer enn ti år siden jeg innså at formuen min må tilbake til samfunnet. Og det må jeg begynne med nå. Problemene kan ikke vente til jeg blir pensjonist. Dessuten tror jeg ikke det er konstruktivt å vokse opp med milliarder av dollar i lommen.»

Der har du en lekse verdt å lære seg på barnedagen. Kanskje bedre å gi pengene direkte til UNICEF. Ronald McDonald har mer enn han har godt av. Og egentlig er du ikke så sulten likevel.

TEGNING: MARVIN HALLERAKER