Bjørg Eithun skritter rundt maurtuen med lange steg. Hun stanser ved ti skritt. Når hun står oppreist, er hun omtrent like høy som maurtuen hun kom over for en tid tilbake. Det er få forunt å komme over tuer i slikt format. — Jeg har sett store maurtuer, men dette er sjeldent digert, sier zoolog Erling Hauge ved Universitet i Bergen. Det er bare rød skogsmaur som kan lage så store tuer. Eller Formica rufa om du vil. Slavekvinner - Skogsmaurtuene kan bli 1,8 meter høye og hele 18 meter i omkrets. Det er rekorden, sier Hauge. Mye bra er sagt om mauren, blant annet at de har et system med alt de gjør. Det er visst ikke sant.- Jeg mistenker mauren for ikke å være så effektiv. De gjør mye rart, går rundt på lykke og fromme og bærer på ting, avslører Hauge. Maursamfunnet likner ikke så mye på menneskets. I dette gigantpalasset er det bare kvinner. Midt inni tuen et sted sitter dronningen og verper egg. De andre - slavemaurene - er født til et liv med slit og strev. Alle er sterile kvinner. Men hvor er hannene? Parrer seg og dør - De er bare innom. Hannene kalles droner og dukker bare opp for å sverme. De parrer seg med dronningen, som deretter slår seg ned i en tue. Når hun er befruktet, mister hun vingene og kan ikke fly, forteller zoologen.- Hva skjer med hannene?- De dør. Det er egentlig ikke bruk for hannene. Ikke til noe annet enn til å danne genetisk variasjon i slekten. Maurene som får plass innerst i tuen, lever ett års tid, mens hannene som ikke engang får bo innendørs, dør etter dager eller uker. I en tue er det millioner av maur, men hvor mange som befinner seg i denne tuen, får hver enkelt tenke ut selv.