Norsk landbruk er avhengig av tollmurer og et visst støttenivå for å overleve. Det er naivt å tro at en nedbygging av landbruket i Norge vil hjelpe verdens fattige. Tvert imot; satsing på lokal matproduksjon verden over er veien å gå. I dag er det 800 millioner mennesker som sulter. Matsikkerhet for verdens fattige sikres best gjennom lokal produksjon. En liberalisert verdenshandel vil legge matvarehandelen i hendene på store multinasjonale selskap. De har ikke verdens fattige i fokus.

Mat er en menneskerett og kan dermed ikke behandles som andre handelsvarer. På World Food Summit, som FN arrangerte i 96, ble statsledere enige om at alle nasjoner har rett og plikt til å brødfø egen befolkning så langt som mulig. Her må også Norge ta ansvar. Hvert sekund ødelegges 80 lastebillass med matjord i verden på grunn av erosjon og utbygging. Da blir det ekstra viktig å ta i bruk all matjord, i stedet for å dyrke intensivt bare noen steder. Dersom verden satser på et industrialisert eksportjordbruk, ødelegger vi vår evne til å produsere mat i fremtiden.

Frihandel med matvarer fører til transport som gir utslipp av forurensende klimagasser. Menneskeskapte klimaendringer truer, ifølge FNs klimapanel, 200 millioner menneskers livsgrunnlag. Derfor må Jan Petersen kjempe for at miljøet og retten til mat kommer i første rekke i WTO. Alternativet er at USA og EU vil tvinge sitt forurensende og farlige industrijordbruk på verden. Det er ikke i fremtidens interesse.

IRENE SUNNIVA KRISTENSEN,

SENTRALSTYREMEDLEM NATUR OG UNGDOM