Dette er et sitat fra gallerist Sjur Nedreaas, og må tas for det det er. Når hele artikkelen er preget av klisjeer knyttet til oppfatninger av stereotype rollemønstre, ser jeg det, derimot, som et stort problem.

Kunstneren selv tar det som et kompliment når hun hører at mange får maskuline assosiasjoner av maleriene hennes. Det bør hun fortsette å være stolt av. Det er hennes soleklare rett til å uttrykke hva hun ønsker uavhengig av kjønn.

Det som forundrer meg er når hennes omgivelser reagerer på at hun går utenfor de «typiske feminine» arbeidsmetodene. Hva er de typiske arbeidsmetodene? Akvarell og synål? I 2003 bør det ikke være helt utenkelig at en kvinne bruker boremaskin.

Det er på tide å begynne å bedømme kunst ut ifra kvalitet. Kunstnerens kjønn er totalt irrelevant i den sammenhengen. Jeg er ikke et sekund i tvil om at Mona Eckhoff Sørmo er en glimrende kunstner.

I artikkelen den 14.11. får en nemlig kun inntrykk av at hun er flink fordi hun er en annerledes kvinne. Fy skam til BTs journalist — som i tillegg til alt det andre har klart å betegne dynamiske og vitale bilder som nødvendigvis maskuline. Dette da i kontrast til den yndige og svake kvinnen.

Jeg hadde ikke ventet en så stereotyp og lite reflektert begrepsbruk fra en journalist i 2003. Dersom språket var virkemiddelet for å få frem poenger i en skjønnlitterær sammenheng, hadde det vært mulig å forsvare fremstillingen. Argumentene for å stereotype kjønn i en avisartikkel vil i beste fall være tvilsomme. Svært tvilsomme.

GUNNVEIG GRØDELAND