Av Siv M. Sangolt Vi har hatt en pågående debatt om strømpriser og strømforsyningen der de økte merkostnadene for dagens situasjon belastes den menige mann og kvinne. Energiministerens floskel om å ta turen innom sosialkontoret røper ikke bare uvitenhet og arroganse, men er rett og slett en hån. En grundigere undersøkelse over hvordan det står til med folkets betalingsevne hadde vist ministeren at svært mange i dette landet har betydelig gjeld og store problemer med å betjene denne. I tillegg har økt arbeidsledighet, svekket konkurranseevne, dårligere kommuneøkonomi og så videre bidratt til at utgiftene til livets opphold er økende for mange, mens man ikke kan gjøre regning med økte inntekter.

Det kan imidlertid staten. Staten tjener grovt på strømprisen på kortere sikt, men inntjeningen kan også komme til å føre til store utgifter på lengre sikt. Når mennesker må omdisponere og be om betalingsutsettelse for å betjene sin økonomi, får dette store ringvirkninger som sammen med den ellers uheldige nasjonale økonomiske situasjonen vil føre til flere problemer. Dette merkes allerede innenfor hotell— og restaurantbransjen, og vil gjøre seg gjeldende innenfor det meste av handel etter hvert. På lengre sikt vil sannsynligvis staten måtte pøse inn betydelige midler for å forhindre armod.

Samtidig leser jeg i BT at direktøren for Helse Vest gis en lønn med bonus som kan beløpe seg til nærmere 1,3 millioner. Staten som da sender strømregningen til folket og nekter å ta sin del av ansvaret, viser også med sin lønnspolitikk at moderasjon er bare for folket, men gjelder ikke for dem som er satt til å forvalte fellesskapets verdier eller produksjon. Kan man virkelige mene at en administrator er verdt 3-4 ganger så mye som produsenten? Dette minner ikke om demokrati eller sosialisme, men vekker assosiasjoner tilbake til føydalsamfunn. Folket blir utbyttet til fordel for en mindre elite som viser med sine handlinger at moral og rettferdighet er kun begreper i teoretisk forstand. Den statlige grådighet og manglende respekt for folket vil utgjøre en trussel for vårt samfunn. Mister folket respekt for staten, vil vi etter hvert oppleve at grådighet og respektløshet sprer seg nedover systemet. Da risikerer vi at selve fundamentet landet vårt er tuftet på rives i stykker. Det er kostbar politikk det!