Folk har i lengre tid forundret seg over denne mannen og hans oppførsel. De får til svar at han av miljømessige grunner ikke kan fyre med sin egen ved pga. at han forurenser luften. På spørsmål om hvorfor han selger den til naboen, svarer han at naboens forurensning ikke er hans problem og dessuten tjener han gode penger på salget av ved og pengene sparer han til sine etterkommere. Innvendinger om at noe av hans enorme formue kunne nyttes på hans minstepensjonerte mor, avfeier han med at også hun må lære seg til å delta i den alminnelige forsiktige livsførsel. At barna har mye større muligheter i livet enn han selv hadde som ung, ignorerer han fullstendig.

Dette gikk så langt at myndighetene til slutt grep inn for om mulig å gjøre mannen umyndig og for hans egen skyld ta vare på ham. Men mannen hadde et kvikt svar og hevdet at han selv gjorde nøyaktig det samme som myndighetene gjorde. Landet hadde nok gass og olje til å holde halve Europa med varme, men kunne av miljøhensyn ikke bygge gasskraftverk selv eller levere billig gass og olje til sine egne. Derimot bygget man ledninger til de andre landene slik at elektrisiteten disse fremstilte av vår gass, kunne vi kjøpe igjen til dyre priser.

Svalbardkullet eksporterte vi til Danmark som fremstilte sterkt forurensende elektrisitet av kullet og eksporterte kraften til oss. Staten samlet seg opp kjempeformuer som de ikke kunne bruke og som de hevdet skulle komme etterkommerne til gode, alt mens landets minstepensjonister frøs og hadde minimal inntekt. All avgiften som ble lagt på innenlandsforbruket gjorde at både små og store bedrifter hadde store vansker med å greie seg i konkurransen med utlendingene som kjøpte vår gass og olje billig.

Mannen hadde så gode argumenter at myndighetene vurderer å ansette ham i staten. For undertegnede og mange med meg fortoner både mannens og statens oppførsel seg mildest talt helt uforståelig, selv om deres argumenter er omtrent helt like.

Kåre Unneland