En av tre nordmenn leser så dårlig at de vil ha vanskeligheter med å klare seg i arbeid og fritid. Dette viser den norske delen av en internasjonal rapport om voksnes leseferdigheter (SIALS). Hvor godt en leser og skriver er med på å bestemme hvordan den enkelte kan fungere i dagliglivet. I forbindelse med retten til opplæring på grunnskole— og videregående nivå er det i forslaget til KUFs budsjett for 2001 foreslått 20 mill. kroner til videreføring av utvikling av undervisningsmodeller tilpasset voksnes behov, med fokus på modeller tilpasset voksne med lese- og skrivevansker.

For de fleste går lese- og skriveprosessen helt automatisk, like uproblematisk som å løpe og sykle, men for elever med lese- og skrivevansker er det ikke så enkelt. Noen har lært seg knep for å huske hvordan en skal skrive bokstavene. En elev ser en ape hver gang hun ser en ”a”, en annen må se ordet foran seg eller inni hodet før det kan skrives. Mange bytter ut vanskelige ord med lette, for eksempel ”Mercedes” mot ”BMV”. Andre igjen er usikre på alt de har skrevet. For dem er bokstavene bare løse skrifttegn, uten sammenheng med talespråkets lyder. Både nasjonalt og internasjonalt er det i dag enighet om at elever med lese- og skrivevansker har problemer med lydsiden av språket. En metode som har tatt konsekvensen av dette er Wittingmetoden, en metode vi har god erfaring med og som også brukes ved andre voksenopplæringssentra i Norge og Sverige.

I vårt daglige virke i kommunal voksenopplæring i Bergen møter vi mange elever med lese- og skrivevansker som har problemer på lydnivå. I Wittingmetoden er språklyden sentral. Witting mener at elever med lese- og skrivevansker har vansker med den tekniske delen av lese- og skriveprosessen og at denne ikke er automatisert. Det å lese innebærer at man klarer to aktiviteter samtidig: tyde bokstaver til språklyd i retning venstre mot høyre og oppfatte et innhold. Har man først lært den tekniske delen, kan den brukes til all lesing, men forståelsesdelen vil vi måtte utvikle hele tiden. Det samme gjelder skriving. Den tekniske delen – skrive hver enkelt bokstav i riktig retning og avgrense til ord – kan læres for alltid, men innholdet må skapes hver gang. Metoden tar utgangspunkt i de lydene eleven er sikker på, automatiserer og bygger videre på disse. Ansvar for opplæringen ligger derved på eleven som må vite når han/hun er sikker/usikker. Parallelt med den tekniske ferdigheten – som trenes separat – legger metoden vekt på å jobbe med innholdssiden av språket. Eleven stimuleres til å undre seg over språket og dets oppbygging, utvide ordforrådet, aktivere det passive ordforrådet etc. Grammatikk, setningsbygging og tegnsetting vil naturlig komme inn her. Vi vil avslutte med noen uttalelser fra elever som har jobbet en stund etter Wittingmetoden: "Av og til er jeg redd for at jeg har lest feil, for jeg var så vant til at det ble feil, men når jeg ser etter, så er det riktig."

"Jeg trenger ikke lenger huske hvordan alle ord ser ut – bare lytte meg fram."

"Det er utrolig å skrive bokstaver etter lydene jeg hører – og vite at det blir riktig."

"Jeg merker at jeg leser på en ny og mer avslappende måte. Det flyter. Dette har jeg aldri opplevd før. Nå kan jeg konsentrere meg om innholdet."

Av Ragnhild Bratlie og Märit Hugdahl (spesialpedagoger) Voksenopplæringen Sentrum