DEBATT

Av statssekretær Helge Ole Bergesen, Utdannings— og forskningsdepartementet

Svein Einar Bolstad påstår i Bergens Tidende (12.5.) at det ikke tas grep for å bedre grunnopplæringen selv om forskning viser at norske elever har dårlige kunnskaper og ferdigheter. Dette er ikke tilfelle.

Ingen bestrider at nyere forskning viser at norske elever har middelmådige kunnskaper og ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag. Men det er ikke riktig at vi ikke gjør noe for å snu den uheldige utviklingen.

Skolens hovedoppgave er selvsagt å bidra til å utvikle elevenes evner og forutsetninger og gi dem god allmennkunnskap. Samtidig er det viktig at elever trives. I en skole der elevene oppnår godt læringsutbytte, er det også mer sannsynlig at eleven trives, og at forholdet mellom lærer og elev er godt.

Åpenhet og offentlig dialog om de forholdene forskning avdekker, er et første skritt mot forståelse for hvor vi står. For å få et godt grunnlag for forbedring, er det igangsatt arbeid med et nasjonalt system for kvalitetsvurdering. Som en del av dette, blir det utviklet nasjonale prøver i norsk, matematikk og engelsk. Formålet med prøvene er å gi informasjon til blant annet elever, lærere og skoleledere, slik at det pedagogiske arbeidet kan forbedres.

Det er også startet utvikling av et nettsted «Kvalitetsportalen», for å gi informasjon som skal vise frem et bredt spekter av informasjon om og fra skolene. Den blir lansert våren 2004.

Vi har også satt i gang et arbeid med å vurdere en rekke av de sentrale bestemmelsene som detaljregulerer skolen. Regjeringen har lagt frem forslag om å fjerne klassedelingsreglene. Formålet er å skape nødvendig fleksibilitet i organiseringen av skolen. Skolene skal i større grad få bestemme hvordan de vil organisere skoledagen og elevgruppen.

Et offentlig utvalg, Kvalitetsutvalget , vurderer hele den 13-årige grunnopplæringen og leverer sin innstilling 5. juni i år. Utvalget vurderer blant annet hovedtrekkene i tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Alle forslag utvalget kommer med, blir sendt på høring. Deretter skal regjeringen drøfte hva vi eventuelt skal foreslå overfor Stortinget. Dette vil tidligst skje våren 2004.

Lærerne er skolens viktigste ressurs. For å gi lærere mulighet til å heve sin faglige kompetanse, er det utviklet fleksible og praksisnære videreutdanningstilbud, og lærere vil kunne få stipend for videreutdanning i norsk, samisk og matematikk. En ordning med demonstrasjonsskoler åpner for at skoler og lærere kan lære av hverandre. Det er også planlagt og igangsatt flere tiltak for å styrke elevenes leseferdigheter og matematikkunnskaper. Disse er konkretisert i tiltaksplanene «Gi rom for lesing!» 2003-2007 og «Realfag, naturligvis!» 2002-2007.

Skolen er ikke kommet langt nok i å tilpasse opplæringen til elevenes behov og forutsetninger. Effekten av foreldrenes kulturelle bakgrunn og elevenes sosiale nettverk er ikke utjevnet, og det er ulikheter mellom jenters og gutters læringsutbytte i sentrale ferdigheter og fag. Mange elever har dårlige læringsstrategier.

Elevene trenger mer tid og mer ro til læring, større grad av forutsigbarhet, faste tidsrammer og bedre innhold. Mange barn sliter av ulike grunner med hjemmeleksene. Tid til arbeid med lekser med mulighet for veiledning i skolen, vil være et viktig tiltak for å redusere ulikheter og å hjelpe de svakeste.

Jeg deler samtidig Bolstads vurdering av at det er viktig at en statsråd med ansvar for grunnopplæringen lytter til personalet som arbeider i skolen. Derfor har Kristin Clemet prioritert besøk ved skoler og samtaler med skoleledere, lærere og deres organisasjoner, og deltar i slike sammenhenger hver eneste uke.