Det er nok ikke bare Karen Bratland som har vondt i magen over det som skjer i Norge. Over den totalt umenneskelige firkantheten som UDI som bedre kan kalles Utvisningsdirektoratet, viser i sak etter sak. Det er en helt tydelig vilje til heller å finne grunner for å utvise folk enn for å la dem bli.

Men skylden er ikke UDIs alene. Skjønt mange ganger kunne direktoratet uten å gå ut over noen regler, vist større velvilje. De virkelig store synderne er våre politikere som har vedtatt de firkantete reglene UDI benytter seg av.

Og her har spesielt Arbeiderpartiet et meget stort ansvar. Når man leser om skjebnene til dem som sitter i kirkeasyl, kan man gråte blod. Men statsrådene i Arbeiderpartiets regjering ser ikke ut til å la seg påvirke i det hele tatt.

Det debatteres i dag hvordan vi skal klare å få nok rekruttering til en hel del yrkesgrupper her i landet. Blant annet operasjonssykepleiere. Det er jo da direkte grotesk at det sitter en hviterussisk sykepleier i kirkeasyl. Hun har fast jobb på et sykehus. Men hun skal ut fordi hun må søke på sin egen stilling utenfor Norge.

«Ordnung muss sein!»

Jeg er heller ikke i tvil om at den statsrasismen Arbeiderpartiet står som en av de verste utøverne av, har en stor skyld for utviklingen av den rasisme vi ser i landet. Når landets myndigheter går fremst i rekkene blant dem som vil stenge landets grenser for uønskede individer – som ser ut for å være alt unntatt amerikanere og vesteuropeere – da kan man ikke bli forbauset over at utgrupper tar etter. Man høster som man sår.

GUNNAR JOHANNESEN