ANNE GRETHE SPANG

Hamre har helt siden jeg enstemmig ble valgt til konserntillitsvalgt i Radisson SAS-hotellene i Norge engasjert seg på en side og bidratt til konflikten.

Sammen med konsernansvarlig i HRAF, Eli Ljunggren og Eva Karin Pedersen fra avdelingen i Bergen, forsøkte Hamre å få meg til å dele den tilliten jeg var gitt med tillitsvalgt Reidar Stormark på hotell Norge. Han hadde fått en plass i arbeidsutvalget. Forbundet ville bruke konsernutvalget til en ny stridsarena. Tillit er noe som forvaltes og som forplikter. Personlig tillit deles ikke ut porsjonsvis. Dersom de 12 hovedtillitsvalgte hadde ønsket Reidar Stormark som konserntillitsvalgt hadde det fremkommet under stemmegivningen. Arbeidsoppgaver kan deles, men det passet ikke noen av de tilstedeværende aktørene, inklusive Reidar Stormark selv.

På det første møtet i arbeidsutvalget anstiger Reidar Stormark med distriktssekretæren og konsernansvarlig på slep. De krever at arbeidsutvalget stemmer over hvorvidt det på sitt første møte med konsernledelsen skal ta opp en konfliktsak fra Hotel Norge. Reidar Stormark hadde krevd ledelsens avgang på grunn av en uenighet om et rettsforlik. Arild Hamre redegjør om saken. Forslaget får flertall. Deretter marsjerer Hamre og Ljunggren ut.

Dette var en demonstrasjon av hvordan forbundets ledelse ønsket å starte et samarbeid på konsernnivå. En bevisst tilsidesettelse av den konserntillitsvalgte. I spissen allerede da: distriktssekratær Arild Hamre. Siden har han vært i kulissene uavbrutt, og bidratt sammen med Stormark til å skape mest mulig støy. I januar går de sammen ut i Bergens Tidende og retter alvorlige beskyldninger mot meg om uhederlighet. Konsernutvalget har eksistert i et halvt år, men Reidar Stormark har ikke bidratt med en linje for å utarbeide forslag til handlingsplan og vilkår for arbeidsutvalget. I samarbeid med andre hovedtillitsvalgte i SAS, samt hjelp og støtte fra tillitsvalgte i andre konsern, ble disse utarbeidet. De ble fremlagt og forkastet. Av Reidar Stormark.

Dette er et eksempel på konfliktgelede og useriøse arbeidsmetoder. I gårsdagens BT kaller Arild Hamre dette samarbeidet med andre tillitsvalgte for Spangs «private» konsernavtale. Han snakker om at konsernavtalen i SAS skulle være HRAFs flaggskip. Selv har han med god drahjelp, både fra arbeidsutvalgets medlemmer og ledelsen sentralt, arbeidet iherdig for å bemanne dette flaggskipet med en mytterist. Begrunnelsen for at alt har gått galt, legger de på meg, og «min måte å arbeide på». I virkeligheten har HRAF skutt seg selv i foten, og seilt flaggskipet sitt på grunn.

Tillitsvalgte i andre konsern omtaler forbundets fremgangsmåte som angstbitersk, useriøs og kunnskapsløs.

Noen spør seg om HRAF bevisst har obstruert arbeidet for å forhindre at en sterk konserntillitsvalgt skulle få til et seriøst samarbeid på konsernnivå.

Det er udiskutabelt at en konserntillitsvalgt frarøver et forbund makt. En makt HRAF så veldig gjerne vil ha kontroll over.

Til slutt: Det var nytt for meg at Arild Hamre under streiken i fjor reddet gjesten på Admiral hotel fra drukningsdøden. Så gjør han i det minste noe beundringsverdig som distriktssekretær i Bergen.