Hvis saken om voldtekt blir henlagt, har han ikke gjort seg skyldig i et lovovergrep. Reaksjonene er mange. Synd på politikeren som har vært «dum», synd på jenten, synd på partiledelsen (!), en ny Lewinsky-sak, ingen er skyldig før dom er falt ...

Uansett hva utfallet av politisaken blir, det vi her er vitne til er et usmakelig maktovergrep. Det er dessverre ikke noe nytt at maktpersoner misbruker sin posisjon og forulemper. Og ettersom de fleste maktpersoner har vært og fremdeles er menn, er det som regel dem som er maktmisbrukerne. Slike maktovergrep skjer ganske sikkert i alle organisasjoner, politiske og andre, men forhåpentlig i mindre omfang enn den informasjonen vi nettopp har fått om forholdene i et av våre største partier.

Denne saken har mange mulige konsekvenser: Store problemer for offeret, en tapt stortingsplass for maktmisbrukeren, styrking av politikerforakten og frykt for å la unge jenter være politisk aktive, for å nevne noe.

Etter min mening må vi styre debatten inn på kjernepunktet, nemlig ansvaret for alle maktpersoner til ikke å misbruke sin posisjon og status – eller falle for fristelsen til å nyte frukter som blir tilbudt av jenter/kvinner som er beruset av makten. For vi skal selvsagt ikke være naive og tro at ikke det skjer. Men ansvaret ligger uansett hos den som har maktposisjonen.

Vi skal ikke skru tiden tilbake. Kvinner skal være med i samfunnslivet for fullt og på like fot med mannen. Foreløpig er det et faktum at de fleste kvinner står lenger nede på den formelle rangstigen i organisasjoner enn menn gjør. I vår kultur sliter vi fremdeles med mange holdninger som tilkjennegir kvinneforakt, mer og mindre godt skjult. Likevel – jeg tror at bevisstgjørende debatter om makt, ansvar og maktovergrep vil påvirke uheldige holdninger og redusere overgrepene, om ikke annet ved å sette klarere normer for hva som er akseptert og ikke-akseptert oppførsel.

RUTH BRUDVIK, MINDE