Hva vet asylsøkere og flyktninger om Norge og hva burde de ha visst? Den siste tiden er det blitt satt søkelyset på hva de faktisk lærer om norsk kultur og norske forhold når de kommer til Norge.

Advokaten til den 24 år gamle kurderen som er tiltalt for voldtekt og overgrep mot syv unge jenter i Bergen, Ann Turid Bugge, uttalte for en tid tilbake at «Regelverket i Norge bør klargjøres bedre for dem som kommer til landet». BT har nå gått gjennom opplæringen som blir og er blitt gitt til asylsøkere og dem som har fått innvilget opphold.

For alle

Inntil 1. januar i år hadde alle asylsøkere tilbud om opplæring i norsk med samfunnsfag. Her får de informasjon om det norske samfunnet, om arbeidsliv, familieliv, historie, klima og norske lover, bare for å nevne noen av emnene. Tilbudet har imidlertid ikke vært obligatorisk, og det har vært opp til den enkelte å lære det en trenger for å fungere i det norske samfunnet. Men alle skal ha hatt muligheten. Denne opplæringen har den enkelte kommune stått for.

Fra og med 1. januar i år, gjaldt ikke lenger dette tilbudet om norskopplæring for alle. De som venter på en avgjørelse på sin søknad får ikke lenger gratis norskkurs. Men de får fremdeles informasjon om norsk kultur og samfunnsliv ved asylmottaket. I løpet av de fire første månedene skal nyankomne til norske mottak ha deltatt i et 60 timers informasjonsprogram. Dette tar blant annet for seg flyktning— og innvandringspolitikken, arbeidsliv, helse og norske normer og verdier. Her informeres det også om kjønnsroller og den seksuelle lavalder i Norge. Informasjonsprogrammet er obligatorisk for alle, og kan i tillegg utvides med en frivillig del hvis beboeren selv ønsker dette. I Bergen går i tillegg politiet ut og informerer om norske lover og regler, og da spesielt i forhold til sedelighetssaker.

For dem som får bli

I juni i år ble en ny lov om «introduksjonsordning» vedtatt av Stortinget. Denne ordningen gjelder for nyankomne innvandrere, definert som flyktninger som har fått asyl, personer med opphold på humanitært grunnlag og personer med kollektiv beskyttelse, og de personene som eventuelt blir familiegjenforent. For å unngå at disse personene blir passive sosialklienter etter at de kommer ut fra mottak, får de nå plikt og rett til inntil to års opplæring med stønad. Per 1. mai 2003 var stønaden på 113 722 kroner årlig. Ved ulegitimert fravær fra opplæringen reduseres stønaden tilsvarende.

Introduksjonsordningen omfatter norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til næringslivet. Blant annet er det snakk om språkopplæring på arbeidsplass, et opplegg Fjell kommune har vært prøvekanin for.

Men ikke for alle

Innvendingene mot denne introduksjonsordningen har vært at det er spesielt to grupper som ikke omfattes av programmet: personer som har fått familiegjenforening med norske statsborgere eller med arbeidsinnvandrere. Kvinner som hentes til Norge gjennom arrangerte ekteskap faller dermed utenfor systemet, og har verken rett eller plikt til å lære norsk.

Som en forlengelse av introduksjonsordningen ønsker regjeringen i tillegg å innføre et minstekrav på 300 timer norskopplæring for å få statsborgerskap eller fast bosettingstillatelse. Dette forslaget er nå ute på høring. Av disse 300 timene skal de 50 første være samfunnskunnskap på et språk innvandreren forstår.