— Det er bare tull å levere boss når man kan brenne det selv, humrer Olav Vevletveit og humper ned bakken med en bensinkanne i hånden. Ikke siden det ble innført lovpålagt renovasjonsplikt i lommunen i 1983 har han betalt bossavgift frivillig. Nå blir den trukket med tvang fra trygden hans, selv om han aldri leverer avfall.

Det gjør Olav Vevletveit sint.

— Rundt 50.000 har de trukket til nå. Selv om jeg ikke har levert et fnugg, sier Vevletveit og fikler med en fyrstikkeske, før ukens søppel antennes med et voldsomt blaff. Mens debatten omkring fordelingen av renovasjonsutgiftene pågår, er det ingen som spør hvilke regler som gjelder for dem som ikke leverer avfall overhodet.

— Nei, det er en sørgelig kommune. De har mistet kontrollen for lenge siden, sukker 88-åringen og setter seg ned på steinen han har tenkt skal være gravstein en gang. Men det er lenge til ennå. Til byråkratenes stille fortvilelse.

— Jeg kan godt skjønne at folk synes avgiften er urimelig. Men ulovlig - det er det ikke, sier Osterøy-ordfører Ove Kleiveland.

Et vedtak er et vedtak

Ordføreren kjenner godt til Vevletveit og hans raseri mot renovasjonsavgiften. Og steinknuseverket. Og den nye Lonevågsveien.

— Jeg og resten av kommunestyret har fattet et enstemmig vedtak om traseen til den nye veien. Vevletveit er uenig i veivalget, men ingenting tilsier at vi skal endre den avgjørelsen. Vi har bred oppslutning for vedtaket, sier Kleiveland.

Vevletveit på sin side har samlet inn over åtti underskrifter fra mennesker som mener traseen burde vært lagt et annet sted.

— Og flere skal det bli, bare fellesferien tar slutt, gliser rebellen.

Lager strøm selv

Vevletveit har evnen til å bli harmdirrende og kokende forbannet. Gjennom årene er det blitt mange episoder. Som den gangen lysverket ikke var fornøyd med måten han hadde lagt inn strøm i huset sitt på.

— Det var en ledning uten jording og noen andre småting. To mann skulle de ha til å fikse det. I en hel uke. Og etterpå krever de at jeg skal betale, sier 88-åringen. Da ba ham dem ryke og reise og kjøpte aggregat.

Olav Vevletveit er 88 år og sparker fra seg fremdeles. Da Bergens Tidende skulle gjøre avtale oppdaget vi at han ikke lenger hadde telefon. Etter en kontrovers med Telenor.

- Jeg truet ingen

Steinknuseverket kostet ungkaren våpenløyvet. - Jeg truet ingen. Jeg hadde bare geværet med bort på verket. De begynte å knuse et annet sted enn de skulle, og da sa jeg at jeg skulle gjøre det som var i min makt for å forhindre det, sa Vevletveit. Med fire kuler i magasinet.

— Ordføreren gir meg ikke audiens lenger. Trass i flere forsøk, får jeg ikke møte ham. Jeg kjørte til og med traktoren hjem til ham, men han kom ikke ut, selv om bilen sto der, sier opprøreren. ý Olav Vevletveit kan ikke snakke med meg når jeg sitter i møte. Han må gjøre avtale som alle andre. Hjemme hos meg må det også være anledning for meg til å være borte, hvis jeg ønsker det, sier ordføreren.

I skauen er bålet i ferd med å brenne ned. For Vevletveit handler dette om mer enn boss, kommunestyrevedtak og filofakser. Reglene er tilpasset en gjennomsnittsfamilie i Fana, ikke en selvhjulpen rebell på Osterøy.

BRENNER BOSSET: Olav Vevletveit(88) nekter å være med i den kommunale renovasjonsordningen på Osterøy. Han brenner bosset selv, men må likevel betale avgift. Det gjør han sint.
FOTO: ARNE NILSEN