Jeg gjør jobben min ved å sikre at vi får rekruttert de beste lederne til viktige stillinger i offentlig sektor. Begge roller er viktige. I avveiningen mellom dem er min konklusjon klar: Jeg vil forsvare offentlig sektors rett til å ivareta personhensyn i denne type stillinger for i det hele tatt, sikre at vi har søkere.

Det blir sagt at fylkesmannsstillingen er en viktig stilling, den viktigste stillingen i den ytre forvaltningen — og derfor må underlegges åpenhet. Mitt argument er det motsatte, nettopp fordi fylkesmannsstillingen er en viktig stilling må vi sikre oss at vi får rekruttert de beste.

Seks av søkerne til fylkesmannsstillingen i Østfold anmodet om konfidensialitet. Etter en individuell, reell og saklig vurdering av de skriftlige og godt begrunnede anmodningene valgte departementet å etterkomme disse i henhold til offentlighetsloven § 6 - fjerde ledd.

Jeg kan være enig i at det å søke en offentlig stilling ikke er en privatsak, men hvis offentliggjøring medfører at vi ikke får de beste søkerne til stillingen blir dette det offentliges og befolkningens problem, i dette tilfelle Østfold fylkes problem. Vi skal være klar over at mange aktuelle søkere til denne stillingen sitter i posisjoner som gjør det umulig å være åpen søker til en slik stilling.

Enkelte har trukket den slutning at siden søknadsprosessen har vært konfidensiell vil hemmelighold også prege embetsutøvelsen. La meg slå fast: Det å være søker til en stilling og utøve stillingen er to forskjellige ting.

På denne bakgrunn kommer jeg ikke til å omgjøre min beslutning om konfidensialitet i denne ansettelsesprosessen.

Arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman