For her lever hele 1400 av de 3000 artene som Direktoratet for naturforvaltning definerer som truede eller sårbare. Kun én prosent av vår produktive skog er vernet — mot fire prosent i Sverige.

I Vågå går man nye veier: Her har grunneiere og naturvernere nettopp underskrevet avtale om hogstutsettelse i 25 år for et unikt område med eldgammel fjellfuru- og bjørkeskog. De eldste furutrærne er mer enn 250 år gamle. WWFs fond for bevaring av biologisk mangfold betaler grunneierne tre millioner i erstatning. Fondet er opprettet med god støtte fra bemidlede privatpersoner. «Jeg må innrømme at det var vondt å bruke blinkeøksa på et to hundre år gammelt furutre,» sier allmenningbestyrer Ragnar Bjertnes i Vågå. Slike gode holdninger tror vi det er mange som har, men det påvirker ikke praksisen dersom skogeierne ikke får kompensasjon for å la trærne stå. Dette er et opplagt offentlig ansvar.

Staten har sviktet skogvernet, spesielt i den norske barskogen. Ikke bare gjennom manglende vern av bokstavelig talt livsviktige leveområder for planter og dyr, men også gjennom direkte subsidiering av miljøødeleggende virksomhet. Bare i år er det satt av nær nitti millioner kroner til hogst i bratt terreng og skogsbilveier, samt treslagskifte på Vestlandet. Så godt som alle disse kronene er direkte miljøødeleggende. Landbruksminister Sponheim har nylig uttalt at han er fullt klar over denne situasjonen, og at de «nå handler om å levere». Et første tiltak vil være å kutte slike subsidier. Vi venter spent på leveransen - kommer den ikke nå i forbindelse med landbruksoppgjøret, så må den i hvert fall materialisere seg i revidert nasjonalbudsjett om et par måneder.

Av Rasmus Hansson,

generalsekretær i WWF-Norge