Når noen gjør noe galt, roper de på strengere straffer, særlig hvis synderen tilhører svake grupper, som f.eks. alenemødre eller innvandrere.

Forsøk på å se nyanser, enn si vise noen form for forståelse eller tilgivelse avviser de hånlig som snillisme, og det vil de ha seg frabedt.

Gjelder disse normene også for partiets ledelse?

På ingen måte.

2. nestleder ber gang på gang om tilgivelse for å ha gjort «noe fryktelig galt».

1. nestleder ber gråtkvalt om forståelse for at hun ikke kunne gi krisehjelp til den som ble utsatt for dette. Men det verste for henne er at det hindrer henne i få gjennomført en politikk som hun mener vi så sårt trenger.

Sjefen sjøl ber om tilgivelse for å ha stemplet påstander om dette som «løsaktige». Han var «relativt sliten», så da må det jo være rom for tilgivelse.

Var det noen som snakket om snillisme?

RAGNAR R. NÆSS, BERGEN