Det hevdes at antallet tvilsomme farskapssaker er så lite at behovet ikke er til stede. Dette er jo det rene tøv. Så lenge det er en eneste som er i tvil, så har han selvfølgelig rett til å få dette vurdert.

Det har absolutt ikke noe med at man ser på kvinner som «løskatter» (ikke mitt uttrykk). Det har med rettferdighet å gjøre. At mange menn stikker av fra ansvaret, er en helt annen sak som òg selvfølgelig skal tas på alvor. Men nå gjelder det altså den soleklare rett en mann må ha til å få fastslått sitt farskap hvis han er i tvil.

Det er vel heller ikke noen som vil stå frem og si at alle kvinner i dette land er uskyldsrene som aldri vil finne på å oppgi feil mann.

Av Gunnar Johannesen