Morten Borgersen har fra første stund klint til med et utfordrende og samtidsfokusert repertoar, forestillinger hvor så vel etablerte DNS-fjes som helt unge, ferske skuespillere, serverer interessant dramatikk på en overbevisende måte.

«Festen», «Blod» og «De rettferdige» er alle gode oppsetninger som både røsker og ryster i virkeligheten og vår (i alle fall min) oppfatning av den. Det er derfor provoserende å lese i avisen at folk ikke har vett til å komme seg ut av stuene sine og inn i teateret; det burde stått kø langt ned på Ole Bulls plass til en forestilling som Lars Norèns «Blod».

Dette er samtidsdramatikk som slår, og oppsetningen har en sterk regi, scenografi og fremførelse som gjør det umulig å være likegyldig til innholdet. Det er ikke hyggelig å gå i teateret for tida, repertoaret er for rått til det, men det er noen velrettet knyttneveslag av erkjennelse man får av å se forestillingene som står på programmet nå. Så ta frem paraplyen, dropp hatten og bare legg på sprang til teateret.

RAGNFRID TROHAUG